Det Norske Akademis Ordbok

fortred

fortred 
substantiv
BØYNINGen; fortreden, fortreder
UTTALE[fårtre:´d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vordrēt, verbalsubstantiv til vordrēten 'mishage, ergre'; jf. fortryde
BETYDNING OG BRUK
litterært
 uleilighet
; bryderi
; ubehagelighet
; skade
SITATER
  • haugianerne volder far saamegen fortræd i sognet
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 54 1882)
  • [hun] fik fortræder af Ravn for hendes skyld
     (Amalie Skram Samlede Værker II 485)
  • [maneten er] til plage for fiskeren, til hinder og hefte og fortræd
     (Gabriel Scott Kilden 27 1918)
  • [han] snuste først litt utenfor stuedøren, for å være sikker på at han kom i utide og til fortred
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 167 1964)
  • måker hører ikke til på fjellet. De er bare til fortred
     (Henry Nordstrøm Fiskebett i loner og tjern 57 1977)
UTTRYKK
gjøre noen fortred
lage problemer for noen eller skade noen
  • [paven] gjorde siden denne keiser megen fortræd
     (Hans Nielsen Hauge Udtog af Kirke-Historien 92 1822)
  • ja brug bare munden; det gør ingen mand fortræd
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 21)
  • de mennesker tænker bare på at gøre Dem fortræd og skade
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 92 1886)
ikke gjøre en katt/flue fortred
være harmløs