Det Norske Akademis Ordbok

"kaste seg"

57 treff

  • stupheade

    verb heade ved å kaste seg forover ...
  • datamatikk

    substantiv den del av informatikken som gjelder datamaskinen ...
  • prosjektilbane

    substantiv bane som et prosjektil følger etter å ha forlatt våpenet ...
  • bråkaste

    verb kaste seg plutselig ...
  • folkesyn

    substantiv alminnelig utbredt syn eller oppfatning ...
  • borgervern

    substantiv lokalt frivillig ordensvern i by ...
  • fantasy

    substantiv sjanger i litteratur, film, tegneserier med eventyraktig, fantastisk handling jf. fantastikk ...
  • omkast

    substantiv det å kaste seg om, snu seg brått, plutselig, brå forandring jf. kaste om, det å kaste om igjen (i spill eller konkurranse) ...
  • pavekirke

    substantiv katolsk kirke med paven som overhode ...
  • motforestilling

    substantiv forestilling som danner motvekt mot en annen forestilling jf. innvending ...
  • renons

    adjektiv som mangler kort i en farge ...
  • dolke

    verb stikke med dolk, kniv ...
  • fotefall

    substantiv det å kaste seg ned eller knele (for noens føtter), det å underkaste seg, la seg styre av noe(n) ...
  • grådighet

    substantiv det å være grådig ...
  • hodestups

    adverb stupende på hodet, voldsomt ...
  • prostrasjon

    substantiv stilling man inntar ved bønn, med pannen mot gulvet, sterk utmattelse ...
  • beveggrunn

    substantiv noe i ens sinn, forestillingsliv, som får en til å utføre en handling ...
  • kaste

    verb sende (med fart), slynge gjennom luften (særlig ved en bevegelse med hånden, med skuffe, spade e.l.), slenge ut snøret med flue, sluk eller mark, sende, slynge gjen...
  • tonestige

    substantiv skala, toneområde spektrum (som viser variasjonsbredde) ...
  • stupe

    verb stupe oppfalle, synke bratt, falle (brått, plutselig) med hodet først, falle utmattet, besvimt eller død til jorden, bli drept (i krig) styrte seg, kaste seg ned...
  • uspesifisert

    adjektiv som ikke er angitt eller utdypet, kjennetegnet ved at man ved kjøp ikke vet hvilket (og hva slags) hotell man skal bo på ...
  • boltre

    verb kaste hit og dit, kaste seg hit og dit (i vill fart)slå seg løs og være i sitt ess ...
  • bøle

    substantiv oppholdssted, bolig (for mennesker), tilholdssted for dyr, uryddig tilholdssted, oppholdssted jf. bol; revebøle, dyrekull som holder til i et bøleflokk av dyr, samling,...
  • galoppere

    verb bevege seg i galopp, ri i galopp, løpe hurtig (med sprang, hopp), skynde seg, utvikle seg sterkt (og forløpe ukontrollert) ...
  • renonsere

    verb gi avkall, kvitte seg med (nødvendige ting, penger)gjøre seg renons ...
  • anrope

    verb rope på, kalle på (noen), sende anrop trygle, påkalle ...
  • stift

    substantiv liten spiker av spesiell form, uten hode eller med stort (flatt) hode, jf. dykkert og sammensetninger som tegnestift og trådstift, metalltråd bøyd i to rette vinkl...
  • angripe

    verb ta av, forbruke av (noe som bør være urørt), begynne kamp mot, motsatt forsvare, rette beskyldninger eller (voldsom) kritikk mot, møte (problem, utfordri...
  • vedde

    verb inngå veddemål (om hvordan noe forholder seg, hvordan utfallet, resultatet av noe blir), sette (pengesum, ytelse) som innsats på at et utfall, resultat e.l. blir de...
  • virvel

    substantiv (masse, især av væske eller luft, i) rask spiralformet bevegelse, urolig, kaotisk bevegelse jf. virvelvind, strømvirvel, lyd av raske, tette slag med trommestikker ...
  • melke

    verb trekke melk ut av jur på (et dyr), trekke, klemme melk eller annen væske ut av, trekke (penger eller verdier) ut av (noe(n)) (på en måte som blir oppfattet som...
  • mote

    substantiv rekke av karakteristiske, ofte hurtig skiftende retningslinjer for hvordan man kler seg, innretter seg, lever, tenker i en kultur ...
  • slenge

    verb kaste, særlig med en (svingende) kraftig eller uvøren bevegelse, kaste, svinge seg (særlig ved at man holder seg med hendene, mens bena og kroppen er oppe fra marke...
  • styrte

    verb rulle, rase, velte (ned) i voldsom fart, renne, strømme i bratt fall og voldsom fart, falle, synke bratt, loddrett falle, rase (ned), kaste seg (hodekulls, uoverveid, impulsivt...
  • bjørn

    substantiv et(hvert) dyr i bjørnefamilien, især brunbjørn, menneske som på en eller annen måte minner om en bjørn, stor, tung, sterk person, tung, klosset...
  • imellom

    preposisjon, adverb mellom, blant, av og til ...
  • mulighet

    substantiv det å være mulig, det å være gjennomførbart eller tillatt, det å kunne inntreffe eller forekomme anledning, noe som rommer forutsetninger for, gi...
  • arm

    substantiv forlem hos mennesker og aper, fysisk arbeidskraft, innflytelse jf. overarm, underarm, plaggdel som omslutter armen, bevegelig, fremspringende kroppsdel (hos virvelløse dyr), s...
  • redde

    verb bringe (særlig person) ut av (livs)farlig, vanskelig situasjon, hindre nedleggelse, riving e.l. av hindre i å bli mislykket, forhindre (ball, puck e.l.) fra å g&ari...
  • ene

    determinativ (demonstrativ), adjektiv ett av medlemmene i en gruppe på to, jf. en, annen, eneste (unike) ...
  • mage

    substantiv poselignende utvidelse av fordøyelseskanalen (hos mennesker og dyr), hvor føden samles fra spiserøret og bearbeides, jf. magesekk, (fellesbetegnelse for) ford&os...
  • bølge

    substantiv hvelvet forhøyning, rygg (med tilsvarende senkning) som danner seg på overflaten av vann (væske), og som synes å bevege seg (rulle) bortover, buktning i h&ari...
  • far

    substantiv mann i forholdet til sitt (sine) barn, husbonde, eldre generasjoner, person i forholdet til dem han har omsorg og omtanke for, ledende menn person som har hatt ideen (til noe) ...
  • hive

    verb løfte, hale, trekke til seg (med tau, vaier e.l.), bevege, dreie, svinge (ved å bruke stor kraft) slingre, stige og synke i bølgebevegelse slenge, kaste seg (i en ...
  • rykke

    verb trekke, dra kraftig (i noe) (og med et forholdsvis kortvarig tak), gjøre kort bevegelse med med et raskt tak føre, trekke (i en bestemt retning, til en bestemt tilstand)...
  • fot

    substantiv ytterste del av den kroppsdelen hos menneske eller dyr som brukes til å gå med, denne kroppsdelen til og med låret, tilstand, nederste del av en strømpe (sjel...
  • hoppe

    verb spenne fra, ta sats, slik at kroppen løftes fra bakken, plutselig, uten overgang forlate et emne eller et spørsmål og gå over til noe annet jf. bykse, sprett...
  • tumle

    verb gå, fare (til et bestemt sted) med tunge, ravende, vaklende skritt, bevegelser, gå, bevege seg usikkert, famlende, fare, styrte, rave (tilbake, ned, over ende), (plutselig...
  • fly

    verb bevege seg gjennom luften ved hjelp av vinger e.l., bevege seg gjennom luften i et fly (eller annet luftfartøy), føre (fly e.l.), eller transportere (passasjerer, gods)...
  • vekk

    adverb bort (fra), bort fra tidligere retning, bort fra synsfeltet, bort, bort, over i bevisstløs tilstand, søvn, døs e.l., bort fra bevisstheten i vei, stadig, borted...
  • bort

    adverb (i retning) vekk fra et sted (til et annet sted), på besøk, vekk (for å skjule, ha som reserve eller lager), i en ikke nærmere angitt retning, i bevegelse fra...
  • hals

    substantiv (den bøyelige, vribare) kroppsdelen som (på dyr og mennesker) går ut fra forkroppen (som en smalere fortsettelse av denne) og bærer hodet, nakke, halsens in...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...
  • over

    preposisjon, adverb høyere i rang, myndighet, verdi, egenskap enn, i stilling, posisjon som skal beskytte, verne om, ved hjelp av, med forankring i på den andre siden av, videre enn (noe s...
  • om

    preposisjon, adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) rundt omkring, via, forbi, ved siden av, for være flere om, være mange om, det skal vi bli to om, nær om, være omnår det gjelder, på, ved, innenf...
  • sette

    verb bringe (person) til å sitte, innta sittende stilling, innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l., ta plass (i sitt...

Viser treff 1 til 57 av 57 totalt