Det Norske Akademis Ordbok

tonestige

tonestige 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av tone og stige, etter tysk Tonleiter; jf. skala
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk, nå sjelden i fagspråk
 skala
SITATER
  • jf.
     
    de ældre melodier til Landstads salmebog noterede efter F- og C-tonestigen til skolebrug
     (Morgenbladet 03.08.1876/2/2)
     | annonse
  • [Anton] Bruckner bringer nabotoner så tett sammen at virkningen blir en hel dissonant tonestige
     (Stavanger Aftenblad 13.11.1987/24)
1.1 
med utvidet betydning
 toneområde
; tonespektrum
SITATER
  • tonene som om og om igjen sirkler seg oppover en stigning – som virker kjent – for så, hastig, og hver gang på en overraskende måte, å kaste seg nedover tonestigen
     (Kari Bøge For alt jeg vet 45 2000)
  • hun [bommet] totalt på åpningstonen. Det var heller ikke mulig å berge hennes videre klatring i tonestigen
     (Rogalands Avis 18.04.2016/13/2)
2 
overført
 spektrum (som viser variasjonsbredde)
; skala
; område
SITATER
  • hvis du vil dømme skaldens tonestige, saa hør hvorledes, ikke hvad han sang
     (Henrik Ibsen Samlede verker XIV 243)
  • [Lillebil Ibsen] har gått lystspillets tonestige fra «Kameliadamen» og «Den glade enke» like til topps i det psykologiske drama
     (Aftenposten 24.08.1989/8)