Det Norske Akademis Ordbok

hive

hive 
verb
BØYNINGhev, hivd, hiving, hivning
UTTALE[hi:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk heave, samme ord som heve; i denne betydningen beslektet med hipe
BETYDNING OG BRUK
især sjømannsspråk
 løfte, hale, trekke til seg (med tau, vaier e.l.)
SITAT
  • [vi] hukede lossekrogen i [hvalrossene] og hivede dem ombord med dampspillet
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 229 1903)
UTTRYKK
hive anker
1 
heise opp ankeret
; lette anker
  • med underforstått objekt
     
    [briggen] skulde lette og folkene … hev ved bratspillet
     (Jonas Lie Rutland 26 1880)
  • – Espen, hiv videre på ankeret!
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 9 1931)
  • sjelden
     
    hiv under ankret
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 40)
     | heis ankeret helt opp under baugen
2 
kaste anker
hive om
(begynne å) hale (med spill, vinsj)
  • gå til spillet og hiv om, karer!
     (Christian Sparre «Alabama» 205 1911)
hive pal
se pal
hive til
trekke hardt til
; stramme (særlig ved hjelp av merlspiker eller hiver)
  • hvert tørn i surringen hives godt til
1.1 
bevege, dreie, svinge (ved å bruke stor kraft)
SITATER
  • han hev rattet med kars kræfter
     (Jonas Lie Rutland 43 1880)
  • [et] brattspill som drives ved å hive rundt i gangspillet
     (Diderik Brochmann Cassiopeia 125 1931)
især om fartøy
 slingre
SITATER
  • [skonnerten] hev svært i sjøen
     (Christian Sparre «Alabama» 190 1911)
  • [det var] en hiving frem og tilbake i dønningen som kunde gjort en alke sjøsyk
     (Gabriel Scott Fant 288 1928)
2.1 
stige og synke i bølgebevegelse
SITATER
  • skodden rundt toppen [av Lofotfjellene] driver, mens havet ved foden hiver
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 171)
  • overført
     
    varmen stod formelig og hived foran mig
     (Knut Hamsun Pan 128 1894)
slenge
; kaste
SITATER
  • se her ligger alle stenene, som de hev ind til os
     (Henrik Ibsen En folkefiende 184 1882)
  • hiv ham på porten!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 160 1882)
  • ankeret er hivd paa en ti–femten favners dyp
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 119 1923)
  • i voldsomme kast hev han flyet med nesen nedover
     (Aftenposten 1929/525/4/7)
     | vendte flyet brått nedover
  • brukt uten objekt
     
    non kommer slæpende med mer tør-einer og hiver paa, ilden spraker høiere
     (Johan Bojer Samlede verker V 24)
     | hiver dem på bålet
  • [han] rev [stubben] op og hivde den langt bortover en myr
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 72 1919)
  • advokaten blir … rasende, hiver hotellets puter i veggen
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 42 1985)
  • [jeg] hiver alle smykkene i søpla
     (Torgrim Eggen Gjeld 160 1992)
  • Sverre var sørpings. Bare å hive ham i en taxi
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 52 1997)
UTTRYKK
hive kortene
muntlig
  • «Jeg er ikke med,» sier Thilesen og hiver kortene
     (Gunnar Larsen Bull 208 1938)
hive innpå
 | hive nedpå
muntlig
 spise eller drikke raskt og i store mengder
; lange i seg
  • hive innpå med kaffe og konjakk og den mørkeste vin
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 108 2004)
  • Sverre … måtte hive innpå for å holde følge
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 166 1997)
     | drikke mye og raskt
  • – Nazdrovje! sa han og heiv nedpå
     (Kjersti Scheen Ingen applaus for morderen 204 1996)
  • med objekt
     
    [jeg] heiv innpå de reine [egge]hvittene sammen med biter av et fransk landbrød
     (Rune Christiansen På ditt aller vakreste LBK 2000)
hive opp
nå sjelden
 kaste opp
; brekke seg
  • der fandtes ikke selverkjendelse skapt i ham, ikke engang naar han hev op
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 247–248 1918)
hive ut
muntlig
 kaste (noe(n)) ut (av hjem, offentlig lokale)
; kvitte seg med
  • han ble hivd ut av dørvakten
  • like naturlig for henne er det å hive meg ut når det er på tide å sove for natta
     (Dag Solstad Roman 1987 383 1987)
  • hive ut ovnen og sette inn peis
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 324 1985)
komme hivende
kom brått og i full fart
; komme i kast
; komme kastende
3.1 
refleksivt
 
hive seg
 kaste seg (i en bestemt retning eller slik at man havner i en bestemt stilling)
; bevege seg i kast
SITATER
  • [hun] saa fevrelden hive sig i lunete kast
     (Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 33 1895)
  • han kunde hive sig paa sjøen, saa havde han det ikke ondt mere
     (Peter Egge Trøndere 53 1898)
  • vindkast hev sig frem mellem nøsterne
     (Hans E. Kinck Emigranter 32 1904)
  • idetsamme saa hiver sluppen sig overende
     (Vilhelm Krag Baldevin 123 1925)
  • han vilde hive sig og smelde et par krappe slag i gulvet med hælerne
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 247)
  • det er bare å hive seg i bilen og fyke til [byen] Leon
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1986 171 1986)
  • «Hiver meg på sykkel’n,» sa han og fór på dør
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 23 1985)
  • jeg heiv meg ned i hengekøya
     (Harald Rosenløw Eeg Vrengt LBK 1997)
UTTRYKK
hive seg rundt
1 
gjøre rundkast (av glede)
 | jf. kaste
  • riktignok er det ikke noe å hive seg rundt over å slå Drøbak [i fotball]
     (Halden 06.08.1940/2)
  • han kjenner en trang til å hive seg rundt i ør glede og være [med i dansen] som de andre
     (Folkebladet for Sogn og Fjordane 16.07.1943/4)
2 
snu seg brått
  • det var ingen avsats til [hopperne i ovarennet], de måtte klatre et stykke nedover og så hive seg rundt og kjøre
     (Hamar Stiftstidende 01.03.1948/1)
  • [de så] vargen hive seg rundt og forsvinne
     (Morgenposten 03.03.1951/5)
3 
muntlig, muntlig
 omstille seg i en fart
; på kort varsel mobilisere alle ressurser
  • det skjer fort i politikken, og man må bare hive seg rundt
     (Tromsø 18.02.1963/6/1)
     | etter uventet utnevnelse til statssekretær
  • vi skulle hive oss rundt etter frokosten
     (Laila Stien Noveller i utvalg 103 1996)
     | komme raskt og effektivt i gang med det vi hadde å gjøre
  • vi får ikke mange sånne sjanser i livet, så vi hev oss rundt
     (Aust-Agder Blad 06.03.2021/4)
3.2 
kaste (noe) i søpla
SITAT
stønne
; hikste
SITATER
  • hin underlige grubelatter med hivning og hejsning
     | med dype hikst og stønn
  • bodsøveren skreg klunkende og hivende
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 216)
  • han lo igjen med en indvendig, hivende latter
     (Arne Garborg Trætte Mænd 63 1891)
     | hikstende latter
  • han hørte pusten hennes bli tyngre, mer hivende
     (Torgrim Eggen Hilal 319 1995)
UTTRYKK
hive etter pusten
 | hive etter været
prøve å få tilbake pusten
; være andpusten
  • det brød og knaged i barnets bryst, mens det hev og hikked efter vejret
     (Amalie Skram Samlede Værker II 55)
  • foreldet
     
    hun hived efter aande
     (Knut Hamsun Rosa 294 1908)
  • hvalen lå og hev efter pusten
     (Regine Normann Nye eventyr 14 1926)
  • Mari ble stående og hive etter pusten. Hun var fullstendig utmattet
     (Klaus Hagerup Høyere enn himmelen 88 1990)
  • han ble mer og mer sliten. Han heiv etter pusten
     (Ailo Gaup Trommereisen LBK 1988)