Det Norske Akademis Ordbok

renonsere

renonsere 
verb
MODERAT BOKMÅLrenonserte, renonsert, renonsering
preteritum
renonserte
perfektum partisipp
renonsert
verbalsubstantiv
renonsering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[renåŋse:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk renoncer, av latin renuntiare, grunnbetydning 'melde tilbake', avledet med prefikset re- av nuntiare 'kunngjøre, bringe bud om, melde', til nuntius 'budbringer'; jf. renons
BETYDNING OG BRUK
1 
gi avkall
; avstå
EKSEMPEL
  • på telttur må man renonsere litt på komforten
SITATER
  • jeg renoncerer frivillig paa adskillige av statens goder. Jeg sparer paa ved og lys naar jeg er i departementet
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 86)
  • jeg er ikke rigtig vel iaften og vil renoncere paa middagen
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 33 1914)
  • i de siste aar hadde hun maattet renonsere paa alle denneslags fornøielser
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 34 1923)
  • jeg renonserte på det tilbudte honorar til fordel for min frem- og høytragende kollega
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 76 1954)
  • billige lokaler kunne mange steder kombineres med ledige ungdommer til småbarnstilsyn – om en var villig til å renonsere noe på den faglige standarden
     (Ottar Brox Norge mot tusenårsskiftet LBK 1994)
2 
refleksivt
 
renonsere seg
 kvitte seg med (nødvendige ting, penger)
SITAT
2.1 
kortspill
 gjøre seg renons
; kaste seg renons