prostrasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; prostrasjonen, prostrasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prostrasjonen
ubestemt form flertall
prostrasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prostraʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin prostratio (genitiv prostrationis), grunnbetydning 'det å kaste seg i støvet; nedstyrting, ødeleggelse', verbalsubstantiv til latin prosternere, grunnbetydning 'slå ned, kaste ned; styrte, tilintetgjøre'
BETYDNING OG BRUK
1
religion
stilling man inntar ved bønn, med pannen mot gulvet
SITATER
-
den karakteristiske islamske bønnestillingen, prostrasjon(Dagbladet 20.08.2008/42)
-
på veien rundt det hellige fjellet Mount Kailash i Tibet møter du gjerne pilegrimer som gjør prostrasjoner – legger seg ned med hodet mot bakken for hvert skritt(Aftenposten 04.06.2014/16)
-
[den buddhistiske] presten tenner røkelse og lys på det høye alteret, og inntar bønnestillinger, som å legge pannen mot gulvet, kalt prostrasjon(Dagen 05.01.2015/7)