Det Norske Akademis Ordbok

fotefall

fotefall 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTfotfall
ETYMOLOGI
sammensatt av fot og fall; jf. uttrykket falle til fote og dansk form fodefald, fodfald
BETYDNING OG BRUK
1 
arkaiserende
 det å kaste seg ned eller knele (for noens føtter)
; knefall
EKSEMPEL
  • gjøre fotefall for noen
SITATER
  • kongen tilgav sin søn, da denne gjorde fodfald for ham og udleverede kongeseglet
     (Ole Andreas Øverland Illustreret Norges Historie II 31 1886)
  • det stilfærdige, likevel gjennemtrængende brus av en skares fotefald i koret, klappringen av stolsæterne som blev slaat op
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 46 1927)
2 
overført, polemisk
 det å underkaste seg, la seg styre av noe(n)
; knefall
SITATER
  • de mer tidsfordrivende «sidefag» som gjennom mønsterplanleggingens fotefall for politisk innflytelse og populistiske strømninger invaderer den offentlige skolen
     (Bergens Tidende 05.12.1987/78)
  • evne til selvstendig bedømmelse, ikke til fotefall for billige partsargumenter
     (VG 28.11.1997/2)