anrope
verb
MODERAT BOKMÅLanroping
verbalsubstantiv
anroping
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
rope på, kalle på (noen)
; rope til (noen)
SITATER
-
hun skulle akkurat til å anrope en annen av grandtantene sine … da Henriette anropte dem(Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
-
sjåføren rakk å kaste seg ut og lå i dekning under motoren [under angrepet]. Etterpå ble han anropt fra skogen, og bekreftet at han var i live(Jan Christensen Oslogjengen 36 2005)
1.1
sende anrop
EKSEMPEL
-
anrope en radiostasjon
SITAT
-
bare hold deg i bilen, så du kan anrope andre biler om han gir oss trøbbel(Jo Nesbø Sorgenfri 314 2002)
2
trygle
; be
; bønnfalle
SITAT
-
tilgiv, jeg anråber dig hundrede gange
3
særlig religion
påkalle
SITATER
-
i saa mange trængselstimer havde [han] siddet og grædt, og forgjæves anraabt Gud(Amalie Skram Samlede Værker II 532)
-
solen, som jeg anråber
-
[han] ga seg til å hyle og anrope Jesus
-
[det er] andre det er mer naturlig å henvende seg til [enn forfatterne] omkring de filosofiske spørsmål i forbindelse med natoss bombekrig i Jugoslavia. F.eks. filosofene. Men filosofene har man ikke anropt(Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)