dolke verb MODERAT BOKMÅLdolket, dolket, dolking preteritum dolket perfektum partisipp dolket verbalsubstantiv dolking FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[då`lkə] ETYMOLOGI se dalke BETYDNING OG BRUK dialektalt kludre ; pusle ; plundre SITAT ligge og dolke med snøre og stang (Theodor Reginald Norske Noveller 3 26 1847)
