Det Norske Akademis Ordbok

"den øverste"

100 treff

  • hoffembetsmann

    substantiv mann som innehar hoffembete ...
  • flaskelakk

    substantiv lakk som brukes til overtrekk over en flaskekork og den øverste del av flaskehalsen ...
  • halsnervefletning

    substantiv nervefletning dannet av nerver som kommer fra den øverste delen av ryggmargens halsparti ...
  • overstein

    substantiv den øverste av de to steinene som beveges mot hverandre i en kvern ...
  • havnedirektorat

    substantiv gren av sentraladministrasjonen med den øverste ledelse av havnevesenet i 1974 avløst av kystdirektorat ...
  • reolhylle

    substantiv hylle i bokreol jf. reol ...
  • kontinentskorpe

    substantiv kontinentalskorpe ...
  • maktfullkommen

    adjektiv som (alene) har den øverste myndighet, som tiltar seg for stor makt ...
  • veggstokk

    substantiv (tømmer)stokk i laftevegg ...
  • verkstedbenk

    substantiv arbeidsbenk i verksted ...
  • tømmerbile

    substantiv bredbladet tømmermannsøks ...
  • beitkøl

    substantiv trestykke som man legger under endene på den øverste stokken i en nying ...
  • strandrevehale

    substantiv flerårig plante i gressfamilien med krypende jordstengel, oppblåste bladslirer på den øverste delen av den blågrønne stengelen og blomster i aks ...
  • distriktskommando

    substantiv den øverste militære myndighet innenfor et kommandodistrikt, et(hvert) av de fem kommandodistriktene i landforsvaret i Norge forkortet DK ...
  • generaldelegert

    substantiv øverste politiske utsending ...
  • overkommando

    substantiv øverste ledelse ...
  • kjerteflamme

    substantiv flamme fra kjerte ...
  • braman

    substantiv medlem av den øverste indiske kasten (prestekasten) ...
  • luktehinne

    substantiv slimhinne hvor luktenerven sitter, i den øverste del av nesehulen ...
  • kjerringknop

    substantiv kjerringknute ...
  • bankekjøtt

    substantiv (kjøtt som brukes til) bankebiff ...
  • generalvisitør

    substantiv embetsmann som hadde den øverste kontroll med tollvesenet ...
  • letteverk

    substantiv innretning til å heve (og senke) noe med, især den øverste kvernsteinen i en kvern (for å regulere grovheten på melet) ...
  • øverste

    adjektiv som befinner seg lengst, høyest oppe (i forhold til noe annet), som er, befinner seg lengst oppe eller fremme (i forhold til noe annet), som befinner seg høyest oppe p&a...
  • homofoni

    substantiv lydlig sammenfall, jf. homofon, flerstemmighet hvor én stemme (oftest den øverste) har melodien (mens andre er med å danne harmoniene) til forskjell fra polyfoni;...
  • mønestein

    substantiv buet takstein som dekker mønet ...
  • tverrstokk

    substantiv tversliggende stokk ...
  • lovgivningsmakt

    substantiv myndighet, makt til å gi lover ...
  • ildhimmel

    substantiv den øverste av de ni himmelsfærer, fylt av lys og ild jf. eter ...
  • utestyrke

    substantiv militær styrke som holder til utenfor hjemlandet til forskjell fra hjemmestyrke ...
  • jordstrøm

    substantiv elektrisk strøm i jorden, f.eks. ved elektriske baner hvor skinnene tjener som returledning, elektrisk strøm i den øverste del av jordskorpen, som dannes ved at ...
  • munnskjenk

    substantiv person som har overoppsyn med drikkevarer hos fyrster og stormenn og som skjenker i under måltidene jf. forskjenker ...
  • mønekam

    substantiv kantstilt bord eller planke som er festet langsetter mønet på et hus ...
  • rånokk

    substantiv nokk på rå ...
  • ærestand

    substantiv fornem stand ...
  • topptømmer

    substantiv tømmer av den øverste del av treet, jf. rottømmer, øverste tømmer i (del av) spant (som går opp til eller gjennom øverste dekk) ...
  • arkont

    substantiv betegnelse for det gamle Athens ni høyeste embetsmenn, særlig for den øverste av dem ...
  • tweeter

    substantiv diskanthøyttaler, element i et flerveis høyttalersystem som gjengir den øverste delen av toneområdet (2000–20 000 Hz, dvs. den øvre del...
  • andelshaver

    substantiv person som har andel i andelsselskap eller verdipapirfond ...
  • lama

    substantiv buddhistisk prest i Tibet ...
  • nestøverst

    adjektiv som er umiddelbart bak den/det øverste ...
  • politikammer

    substantiv tidligere betegnelse for politidistrikt, bygning hvor den øverste politimyndighet i en by eller et distrikt har sine kontorer ...
  • symfyse-fundus-mål

    substantiv måling av avstanden mellom symfysen (underlivsbenfugen) og den øverste hvelvede delen av livmoren hos en gravid ...
  • virre

    substantiv ståltråd med tynnere tråd viklet omkring, tidligere brukt bl.a. rundt kanten av skjørt eller hattebrem eller til å stive opp hatt, sløyfe e.l. me...
  • fjelldal

    substantiv høytliggende (trang) dal omgitt av fjell ...
  • smøretrailer

    substantiv trailer spesielt innredet for preparering av ski jf. smørebu ...
  • admiralstab

    substantiv stab av sjøoffiserer som utgjør den øverste ledelse i en marine (i Norge til 1970) jf. generalstab ...
  • fillegubbe

    substantiv stor dukkemann av filler som byggearbeiderne etter tradisjon setter opp på mønet av et bygg når byggherren ikke har gitt kranseskål i rett tid ...
  • mansardtak

    substantiv brutt tak dannet av to flater, hvor den øverste har slakere skråning enn den nederste ...
  • åsrand

    substantiv rand som ås danner mot himmelen jf. åslinje ...
  • episkopalisme

    substantiv kirkepolitisk retning, kirkerettslig skole som hevder at den øverste kirkelige makt tilhører alle biskoper i Den katolske kirke til forskjell fra papalisme ...
  • halvdør

    substantiv hver av delene av en horisontalt todelt dør, hver av delene av en todelt skyvedør jf. dobbeltdør ...
  • folketribun

    substantiv embetsmann som har som oppgave å se til plebeiernes behov overfor patrisierne, folkefører ...
  • vindushaspe

    substantiv haspe ...
  • lekt

    substantiv trestang med dimensjoner fra 13 x 53 mm til 25 x 63 mm jf. skurlast ...
  • yte

    substantiv ytterflate, jf. blåyte, jordyte, geite ...
  • læreembete

    substantiv embete, stilling som lærer ved (høyere) undervisningsanstalt, (kirkelig embete som) kirkens (øverste) autoritet i lærespørsmål ...
  • bramin

    substantiv medlem av den øverste indiske kasten (prestekasten) ...
  • folkesuverenitet

    substantiv det at folket gjennom sine valgte representanter har den øverste makt og myndighet i staten jf. suverenitet ...
  • stiftsdireksjon

    substantiv juridisk enhet som er dannet av biskopen og fylkesmannen som bor i stiftsstaden, og som utgjør den øverste geistlige administrasjon i bispedømmet ...
  • tilsynsrett

    substantiv rett til å føre tilsyn, inspeksjon, kontroll ...
  • overhyrde

    substantiv Kristus, jf. hyrde, geistlig leder, især biskop jf. hyrde ...
  • gallion

    substantiv galei av mindre type, større, tremastet krigsskip eller væpnet handelsfartøy (særlig brukt av spaniolene til gulltransport fra Amerika) utbygning foran den &...
  • karaitt

    substantiv medlem av retningen karaisme innenfor jødedommen ...
  • proporsjonere

    verb bringe overensstemmelse, avpasse grads- eller størrelsesforhold mellom deler av et hele, som har visse proporsjoner jf. disproporsjonert, velproporsjonert ...
  • tonsur

    substantiv rundt, glattbarbert område på den øverste del av issen hos katolske munker og geistlige, brukt som tegn på tilhørighet til en monastisk orden eller den...
  • knappe

    verb stikke knapp(er) inn i tilhørende knapphull (knapphempe) eller klemme sammen de to deler av en trykk-knapp (for å lukke et klesplagg, lukke eller åpne (klesplagg) ...
  • oberst

    substantiv offiser i Hæren og Luftforsvaret med grad under brigader, offiser i Frelsesarmeen med grad under kommandør ...
  • overleppe

    substantiv (den) øverste av munnens to lepper, øverste halvdel av kronen hos planter med leppeformet krone, dannet av to sammenvokste kronblad ...
  • rundkjøring

    substantiv veikryss, plass hvor trafikken ledes rundt et sirkulært midtfelt i stedet for tvers over ...
  • sexpress

    substantiv uønsket seksuell pågåenhet (fra enkeltperson eller miljø), press om å ha et aktivt seksualliv ...
  • underligger

    substantiv (panel)bord, bjelke, stein e.l. som ligger under noe annet av samme slag, til forskjell fra overligger, liggende figur (ofte med dragekropp og/eller det gamle menneskets ansikt) som ...
  • kubbestol

    substantiv stol skåret til av en stor kubbe (satt på høykant slik at den nederste delen fungerer som sete, og den øverste delen er hugget ut til ryggstø) ...
  • syslemann

    substantiv kongelig tjenestemann som (fra kong Sverres tid) hadde den øverste forvaltningsmyndighet, straffemyndighet og tilsynsmyndighet i et syssel ...
  • kristenhet

    substantiv fellesbetegnelse for de kristne ...
  • mediebombe

    substantiv overraskende, uventet nyhet i (masse)media ...
  • skatoll

    substantiv møbel med klaff til å slå ned og bruke som skrivebord, og med skuffer og små hyller jf. chiffoniere og sekretær ...
  • solskjerm

    substantiv skjerm til vern mot sollys, jf. parasoll, hageparasoll, skyggelue, klaff til vern mot solen som kan slås ned og dekke den øverste delen av (front)rute i bil, buss e.l. ...
  • befalingsmann

    substantiv betrodd person (oppsynsmann, embetsmann e.l.) som har rett til å befale, gi kommandoer til både militær og sivil myndighet, person som har kommando til forskjell fr...
  • imperator

    substantiv (mektig) hersker, keiser, mektig, brysk og bydende person ...
  • makse

    verb (sørge for å) nå et/sitt maksimum ...
  • redaktør

    substantiv person som redigerer skriftstykke eller tekst(avsnitt), jf. forfatter, person som redigerer faglig verk eller artikkelsamling eller litterært verk, person som redigerer, har d...
  • primas

    substantiv den øverste geistlige i et land eller en kirkeavdeling, ærestittel for innehaverne av visse erkebispeseter, ærestittel for erkebispene av Canterbury og York, (ikke-...
  • allfader

    substantiv tilnavn til Odin, betegnet som alles far, gud ...
  • seter

    substantiv (fjell)beite med hus, til opphold for folk og fe i beitetiden, jf. støl, lite (bolig)hus som ligger på (og hører til) et slikt område ...
  • tegnestift

    substantiv stift med kort spiss og flatt, bredt hode (især til å feste tegnepapir til tegnebrett eller annet underlag), stift til å tegne med, f.eks. fargestift ...
  • biskop

    substantiv menighetsforstander i oldkirken, jf. forstander, øverste geistlige embetsmann i et større distrikt (bispedømme), jf. bisp, blanding av rødvin, sukker og ...
  • klapper

    substantiv person som gir sitt bifall ved å klappe i hendene, jf. klakør, person som driver viltet frem under klappjakt, todelt plate hvor delene er hengslet, og den øverst...
  • gavl

    substantiv tverrvegg for enden av en bygning med saltak (også den øverste trekantede delen mellom takflatene), lignende eller tilsvarende del av bygning eller møbel jf. toppg...
  • overligger

    substantiv bjelke, bord, stein e.l. som ligger over en åpning mellom to stolper, skillevegger e.l., takhelle i hellekiste eller dysse, vannrett liggende stang som avgrenser mål ovent...
  • ledning

    substantiv det å lede(s), jf. avledning, veiledning, ledelse, innretning, middel (kabel, metalltråd, rør) til å lede særlig elektrisitet, væske, gass jf. ...
  • nagle

    verb feste eller beslå med nagler, jf. fastnagle, feste ...
  • titt

    substantiv det å titte, se, raskt, flyktig, stjålent blikk (på noe) kortvarig, tilfeldig besøk, visitt ...
  • vassdrag

    substantiv system av elver og bekker med innsjøer og vann som tilhører samme nedbørsområde og har felles utløp jf. elvedrag ...
  • protestere

    verb la oppta eller foreta protest, nedlegge protest (mot), være vond, være sete for smerte etter eller under påkjenning demonstrere ...
  • tilbaketrukket

    adjektiv som befinner seg, har plassert seg litt unna noe(n), som er eller ligger lenger inn enn noe annet, intonasjon som skjer lenger bak i munn enn normalt som lever eller foregår bor...
  • vannsøyle

    substantiv tykk, kraftig vannstråle, vannmasse betraktet i den vertikale dimensjon, mål for vanntrykk jf. kvikksølvsøyle ...
  • håndtak

    substantiv tak, grep med hånden, håndslag del av en gjenstand som hånden kan gripe om, holde i, især for å løfte, bevege gjenstanden, jf. dørhå...
  • kvern

    substantiv over- og understein (kvernsteiner) som til sammen utgjør redskap til å male, knuse korn med, innretning til å male korn ved hjelp av to (kvern)steiner hvor den und...
  • hake

    substantiv krumbøyd, vinkelbøyd fremspring på redskap (som tjener til å holde fast eller gripe fatt i noe), nedbøyd stykke på hver av grenene av en hestesk...

Viser treff 1 til 120 av 120 totalt