nagle
substantiv
UTTALE[na`glə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
stykke av metall eller (nå sjelden) tre, formet som en
kort, tykk spiker, til å feste eller binde sammen deler av metall
eller tre (ofte ved klinking)
| jf. enkeltnagle, dobbeltnagle, klinknagle, koffernagle, skipsnagle, skrunagle, splittnagle, trenagle
SITATER
-
[han] begyndte at slaa ind nagler
-
[seilet] blæste langt i læ for havråks-fråden, hver en nagle skreg i båden
-
engang i den sidste time at mærke naglerne [i skipssiden] give efter
1.1
nagle brukt som pynt
| jf. naglebelte
EKSEMPLER
-
skinnjakke med nagler
-
hundehalsbånd med nagler
SITAT
-
kledd i skinn og nagler(Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)
1.2
kraftig spydformet stang som drives (gjennom jord) inn
i fjell for å hindre utrasing
2
overført
noe som minner om en nagle
SITAT
-
en kvass odde av skinnende blankskuret tusseskarv, med sine nagler av kvarts