Det Norske Akademis Ordbok

syslemann

syslemann 
substantiv
ETYMOLOGI
etter norrønt sýslumaðr; samme ord som sysselmann
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om norske middelalderforhold
 kongelig tjenestemann som (fra kong Sverres tid) hadde den øverste forvaltningsmyndighet, straffemyndighet og tilsynsmyndighet i et syssel
SITATER
  • en innberetning fra syslemannen i Bergen til kongen 1348
     (Didrik Arup Seip Norsk språkhistorie til omkring 1370 336 1931)
  • ved siden av lagmannen spiller andre kongelige ombudsmenn og håndgangne menn en avgjørende rolle i rettspleien mot slutten av høymiddelalderen, i første rekke syslemannen. Syslemannen var bærer av den offentlige påtale- og eksekusjonsmyndighet
     (Knut Helle Norge blir en stat 1130–1319 184 1974)
  • tydeligvis har Eirik jarl satt inn egne syslemenn [på Vestlandet]
     (Torgrim Titlestad Norge blir et rike 134 2000)