Det Norske Akademis Ordbok

redaktør

redaktør 
substantiv
BØYNINGen; redaktøren, redaktører
UTTALE[redaktø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk rédacteur; jf. redaksjon og suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 person som redigerer skriftstykke eller tekst(avsnitt)
 | jf. forfatter
2 
person som redigerer faglig verk eller artikkelsamling eller litterært verk
EKSEMPLER
  • redaktør av Norges litteraturhistorie i seks bind
  • redaktøren av veiboken
3 
person som redigerer, har den øverste faglige ledelse av avis, tidsskrift, nettsted e.l.
 | jf. ansvarlig redaktør, redaktøransvar
SITATER
  • redaktøren af «Blinkfyret»
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 66 1886)
  • det er da vel redaktørerne, som regerer pressen, skulde jeg tro!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 129 1882)
  • redaktøren trykker ikke artikkelen min slik han hadde lovet
     (Sissel Lange-Nielsen Et forfatterliv 261 2006)
4 
person som redigerer, har ansvar for fagområde, seksjon, spalte i avis e.l.
 | jf. kulturredaktør, sportsredaktør
EKSEMPLER
  • redaktør av, for bladets barnesider
  • politisk redaktør i Nationen
5 
person i forlag som er ansvarlig for bokutgivelser eller (deler av) bokprosjekter
SITAT
  • redaktørene i Aschehoug Forlag vil … kort og godt tro at jeg er gal
     (Thure Erik Lund Forgreininger 201 2003)