ildhimmel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter gresk empyrion 'ildhimmel'
BETYDNING OG BRUK
ifølge førmoderne verdensanskuelse
den øverste av de ni himmelsfærer, fylt av lys og ild
; empyreum
| jf. eter
SITAT
-
utenfor det jordiske paradiset ligger Empyriet, ildhimmelen. Dette er den ytterste, ubevegelige himmelsfæren. Her er Guds bolig, englenes hjem(Klassekampen 29.06.2002)