Det Norske Akademis Ordbok

gavl

gavl 
substantiv
BØYNINGen; gavlen, gavler
UTTALE[gavl]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gafl
BETYDNING OG BRUK
arkitektur, bygningsfag
 tverrvegg for enden av en bygning med saltak (også den øverste trekantede delen mellom takflatene)
 | jf. toppgavl
SITATER
  • og så vil jeg snitte til knap på gavlen, en havfrue, skabt som en fisk fra navlen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 92)
  • der rejser sig gavlens hjørne
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 66)
  • vaarrøde skyer hvilede over tagernes gavle
     (Aftenposten 08.09.1915/5 Stein Riverton)
     | fra kjellerføljetongen «Tindebestigerklubben»
  • fabrikkene [langs Akerselven] lignet «romanske» borger i tegl og ruvet med steile gavler på klippeskrentene over fossefallene
     (Thomas Thiis-Evensen Europas arkitekturhistorie 129 1995)
  • relieff-scenene på gavlen minner oss om at den Store Død [pesten] igjen slo til mot Wien
     (Elsbeth Wessel Wien 134 1999)
  • han kunne skimte gavlen på et hus bak trærne
     (Chris Tvedt Av jord er du kommet LBK 2012)
1.1 
lignende eller tilsvarende del av bygning eller møbel
dialektalt
 oppstående tverrfjel foran og bak på kløvsal
; brugde