proporsjonere
verb
MODERAT BOKMÅLproporsjonerte, proporsjonert, proporsjonering 
preteritum
proporsjonerte
perfektum partisipp
proporsjonert
verbalsubstantiv
proporsjonering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[proporʃone:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
bringe overensstemmelse, avpasse grads- eller størrelsesforhold
mellom deler av et hele
; gi riktige proporsjoner
SITAT
-
i proporsjoneringen av den øverste buerekke, dens nisjer og figurer har arkitekt Thiis nu avveiet hele stigningen(Aftenposten 1932/589/6/2–3)
2
i adjektivisk perfektum partisipp
proporsjonert
om bygning, kunstverk, figur
som har visse proporsjoner
| jf. disproporsjonert, velproporsjonert
SITATER
-
en liden, men tætbygget og usedvanlig vel proportioneret skikkelse
-
dette vel proporsjonerte og smakfullt innredede rommet de bruker som spisestue