Det Norske Akademis Ordbok

oberst

oberst 
substantiv
BØYNINGen; obersten, oberster
UTTALE[o:´bərst]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Oberst, grunnbetydning '(den) øverste'
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 offiser i Hæren og Luftforsvaret med grad under brigader
SITATER
  • en forskandsning [ved Halden i 1659], hvor den brave oberst Tønne Huitfeld commanderte
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 50)
  • han er pensjonert oberst
     (Olav Angell Snapshots 45 1994)
  • ærverdige oberster
     (Eystein Eggen Generalen 111 1996)
  • de var stramme nok til å være oberster, ja det var noe militært over dem
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
  • overført
     
    en løgner av rang er jeg. Jeg er oberst i løgn
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
2 
offiser i Frelsesarmeen med grad under kommandør