Det Norske Akademis Ordbok

skatoll

skatoll 
substantiv
BØYNINGet; skatollet, skatoller
UTTALE[skatå´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Schatulle, fra middelalderlatin scatula 'pengeskrin'
BETYDNING OG BRUK
møbel med klaff til å slå ned og bruke som skrivebord, og med skuffer og små hyller
 | jf. chiffoniere og sekretær
SITATER
  • og så er der et gammelt skatol med skuffer og klaffer i
     (Henrik Ibsen Vildanden 109 1884)
  • en sekretær der, et chatol der, lutter pragtstykker med lueforgyldte bronzer
     (Knut Hamsun Børn av Tiden 412 1913)
  • min mand [har] bestandig pleiet at holde avlaaset den øverste skuf i chatollet
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 21 1919)
  • borte ved chatollet hang … luen med gulltressene på
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 65 1952)
  • alt står der det alltid har stått. Salongmøblementet, radioen, bildet av mamma på skatollet
     (Harald Skjønsberg I det mørke lyset LBK 1987)