Det Norske Akademis Ordbok

munnskjenk

munnskjenk 
substantiv
ETYMOLOGI
trolig dansk form mundskænk, fra tysk Mundschenk, grunnbetydning 'person som skjenker for en fyrstes munn'; om første ledd jf. eldre dansk mundkok; annet ledd gammeldansk form skænk, fra middelnedertysk schenke 'person som skjenker'; jf. vinskjenk
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 person som har overoppsyn med drikkevarer hos fyrster og stormenn og som skjenker i under måltidene
 | jf. forskjenker
SITATER
  • Farao blev vred på sine to hoffmenn, den øverste munnskjenk og den øverste baker
     (1 Mos 40,2; 2011: overmunnskjenken)
  • herr Lukan … var kong Arturs mundskjænk
     (Sigrid Undset Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord 18 1915)
  • munnskjenken sørget for at vinen fløt rikelig, og andebryst, ørret og kalvestek ble båret inn med høytidelig mine
     (Arild Stubhaug Et foranskutt lyn 71 1996)