munnskjenk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
trolig dansk form mundskænk, fra tysk Mundschenk, grunnbetydning 'person som skjenker for en fyrstes munn'; om første
ledd jf. eldre dansk mundkok; annet ledd gammeldansk form skænk, fra middelnedertysk schenke 'person som skjenker'; jf. vinskjenk
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
person som har overoppsyn med drikkevarer hos fyrster
og stormenn og som skjenker i under måltidene
| jf. forskjenker
SITATER
-
Farao blev vred på sine to hoffmenn, den øverste munnskjenk og den øverste baker(1 Mos 40,2; 2011: overmunnskjenken)
-
herr Lukan … var kong Arturs mundskjænk
-
munnskjenken sørget for at vinen fløt rikelig, og andebryst, ørret og kalvestek ble båret inn med høytidelig mine