Det Norske Akademis Ordbok

håndtak

håndtak 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd tak
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 tak, grep med hånden
; håndgrep
1.1 
særlig dialektalt
 håndslag
; håndtrykk
 | jf. håndtakes
del av en gjenstand som hånden kan gripe om, holde i, især for å løfte, bevege gjenstanden
EKSEMPEL
  • håndtaket på kofferten, vesken
SITATER
  • overført
     
    han famlede efter et haandtag eller et forløsende ord
     (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 88 1887)
  • [vasen] hadde skjønne utskårne håndtak
     (Tidens Tegn 1933/87/5/3)
  • [døren var] stengt. De rystet avsindig i handtaket
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 462 1959)
  • det må være en slags vulkansk bergart – iallfall var fjellveggen alle steder forsynt med store, dype huller som akkurat var passende til håndtak og fotfeste
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 101 1943)
  • det ville ha vært en vakker lekesabel, hvis ikke håndtaket var falt av den
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 147 1952)
  • [jeg] tar rundt håndtaket og vugger forsiktig på [barne]vogna
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • jeg åpnet den øverste kjøkkenskuffen, håndtaket var fettete
     (Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)
  • jeg trykket ned håndtaket og dro døra til meg
     (Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)
  • regn med at håndtaket på kjelene er varme, bruk gryteklut
     (Margit Vea Kjøkkenpatruljen LBK 2010)
anatomi
 øvre del av brystbenet som tjener til støtte og feste for kragebenet
muntlig, spøkefullt
 fett som bulker ut over hoftekammen
 | jf. bilring
SITAT
  • høy [bikini]truse holder inne håndtakene og smaler midjen
     (Dagbladet 26.04.2012/19)