øverste
adjektiv
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø:´vərstə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
som befinner seg lengst, høyest oppe (i forhold til noe
annet)
| til forskjell fra nederste
EKSEMPEL
-
kokebøkene står i den øverste hyllen
SITATER
-
de øverste strenge [på harpen](Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 235)
-
den øverste sæter i bygden
-
den øverste del af byen
-
[visittkortene] lå øverst [i brevkassen]
-
den øverste reolhylde
-
det øverste af Finmarken
-
dialektaltliens øvste krans av skog
-
[hun] stod paa det øverste trin [av verandatrappen]
-
øverst oppe paa volden var der en bar flek
-
dialektaltden øvste skytlen
-
den store verktøykassen med plass til en øks i den øverste skuffen
UTTRYKK
1.1
som er, befinner seg lengst oppe eller fremme (i forhold
til noe annet)
; borteste
SITATER
-
den øverste dør tilvenstre
-
[hun] står i det øverste vindu
1.2
overført
som befinner seg høyest oppe på en skala, i en rangordning
e.l.
SITATER
-
jeg [byfogden] forbyder dig [doktor Stockmann] det, – jeg, din øverste foresatte
-
gutterne i øverste klasse
-
de øverste guder
-
nu vil jeg vise, at jeg her har den øverste magt
-
Astrid, den øverste av tjenestepikene
-
Folkeforbundets øverste organ
1.3
overført
viktigste
; fornemste
SITATER
-
Guds øverste tale til os er livets
-
aldrig mere skal ordene bli det øverste for mig
-
alle, der sætter «En glad gut» som det øverste, jeg har skrevet
2
som adverb
øverst
lengst, høyest oppe
| til forskjell fra nederst
SITATER
-
når du blir bedt i selskap, så ta ikke plass øverst ved bordet(Luk 14,8)| på den beste, fornemste plassen
-
[hun] staaer øverst … paa bakken
-
han sætter sig paa bænken – naturlig øverst, at professoren dog faar hans flid i øjesyn
-
øverst oppe i tårnet
-
al den kritik, der ligger i disse breve over alle vore forhold fra øverst til nederst
-
han [var] helt naken fra øverst til nederst
-
frimerket øverst i hjørnet var norsk