Det Norske Akademis Ordbok

øverste

Likt stavede oppslagsord
øverste 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; øversten, øverster
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
øversten
ubestemt form flertall
øverster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø:`vərstə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av øverste (adjektiv); jf. oberst
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk, dialektalt eller litterært
 høy embetsmann, øvrighetsperson eller overordnet
 | jf. krigsøverste
SITATER
  • en øverste iblandt dit folk skal du [Israel] ikke forbande
     (2 Mos 22,28, eldre oversettelse; 2011: en leder)
  • en ung, deilig kvinde, vistnok en kongedatter, var deres øverste
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 133 1899)
  • [Geissler hadde] skrevet til selve statsraaderne eller nogen andre øverster
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 144 1917)
  • der var øverster og opsyn og vogtere [i fengslet]
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 183 1917)
  • de gik med mig til øversten
     (Knut Hamsun Men livet lever II 176 1933)
  • han blev som en øverste for fremgangen i sin dal
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 183 1919)