Det Norske Akademis Ordbok

protestere

protestere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLprotesterte, protestert, protestering
preteritum
protesterte
perfektum partisipp
protestert
verbalsubstantiv
protestering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[proteste:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin protestari 'offentlig bevitne'
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 la oppta eller foreta protest
; gjøre til gjenstand for protest
SITATER
  • protesterte vexler
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 453)
  • «Vi tillater os herved at anmode Dem om at indfri Deres protesterte akcept, stor kr. 750,70 inden 24 timer, hvis konkurs vil undgaaes!»
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 82 1920)
2 
nedlegge protest (mot)
; gjøre innsigelse (mot)
; komme med innvending (mot)
SITATER
  • jeg protesterer mod alt ubevist, og forbeholder mig regres
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 101 1873)
  • jeg får vel følge dem på færden, – men protesterer for alverden
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 138)
  • Venstre skryder af princip, Højre protesterer af vane
     (Knut Hamsun Fra det moderne Amerikas Aandsliv 178 1889)
  • som dine børn må jeg protestere mot at du gaar og er rasende paa Willatz!
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 62 1915)
  • fra dyna hørtes noen svake, protesterende lyder
     (Torgrim Eggen Hilal 124 1995)
2.1 
overført, muntlig, om kropp, kroppsdel
 være vond, være sete for smerte etter eller under påkjenning
SITATER
  • det var hardt, alle muskler protesterte, hun kjente seg mørbanka og lemster i dagevis etterpå
     (Mari Osmundsen Gode gjerninger 236 1984)
  • jeg flytta den øverste [kassen]. Ryggen protesterte
     (Maja Lunde Bienes historie 282 2015)
3 
demonstrere
; aksjonere
SITATER
  • [arbeiderne] hadde snakka om å sette seg, protestere
     (Dag Solstad Svik 89 1977)
  • demonstranter mot aktiv dødshjelp protesterte utenfor den franske nasjonalforsamlingen
     (adresseavisen.no 31.03.2015)