Det Norske Akademis Ordbok

arkont

arkont 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; arkonten, arkonter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
arkonten
ubestemt form flertall
arkonter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arkå´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk arkhon (genitiv arkhontos), substantivert adjektivisk presens partisipp av arkhein 'herske, styre'
BETYDNING OG BRUK
historie
 betegnelse for det gamle Athens ni høyeste embetsmenn, særlig for den øverste av dem