arkont
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; arkonten, arkonter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
arkonten
ubestemt form flertall
arkonter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arkå´nt]
ETYMOLOGI
fra gresk arkhon (genitiv arkhontos), substantivert adjektivisk
presens partisipp av arkhein 'herske, styre'
BETYDNING OG BRUK
historie
betegnelse for det gamle Athens ni høyeste embetsmenn,
særlig for den øverste av dem