klapper
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klapperen, klappere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klapperen
ubestemt form flertall
klappere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kla`p:ər]
BETYDNING OG BRUK
1
person som gir sitt bifall ved å klappe i hendene
| jf. klakør
SITATER
-
klapperne ville vel heller ikke have deres opinionsyttring fortolket som nogen tilkjendegivelse af bifald, men kun som en protest mod den pøbelagtighed, enkelte gjorde sig skyldige i ved at pibe
-
av og til trådte en av dem frem og fremførte en vill solodans foran rekken av klappere og trampere(Erika Fatland Sjøfareren 262 2024)
2
jakt
person som driver viltet frem under klappjakt
SITATER
-
væbner, rideknægt, kok og kæll, – ned til falkegut og klapper!
-
[maharajahen] drar aldri på [tigerjakt] uten å ha med sig minst 50 elefanter og 3000 soldater som klappere(Dagbladet 1930/275/6/6)
3
mediefag, i TV- og filmproduksjon
todelt plate hvor delene er hengslet, og den øverste,
mindre delen slås mot den store delen for å markere at opptak starter
eller slutter
SITATER
-
vi får regissørstolen og klapperen hun benyttet under filminnspillingen(Adresseavisen 15.12.2015/40)
-
en i filmteamet slo en klapper sammen(Karl Ove Knausgård Så mye lengsel på så liten flate 202 2017)