Det Norske Akademis Ordbok

klapper

klapper 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; klapperen, klappere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klapperen
ubestemt form flertall
klappere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kla`p:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av klappe med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som gir sitt bifall ved å klappe i hendene
 | jf. klakør
SITAT
  • klapperne ville vel heller ikke have deres opinionsyttring fortolket som nogen tilkjendegivelse af bifald, men kun som en protest mod den pøbelagtighed, enkelte gjorde sig skyldige i ved at pibe
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 58)
2 
jakt
 person som driver viltet frem under klappjakt
SITATER
  • væbner, rideknægt, kok og kæll, – ned til falkegut og klapper!
     (Hans E. Kinck Agilulf den Vise 35 1906)
  • [maharajahen] drar aldri på [tigerjakt] uten å ha med sig minst 50 elefanter og 3000 soldater som klappere
     (Dagbladet 1930/275/6/6)
3 
mediefag, i TV- og filmproduksjon
 todelt plate hvor delene er hengslet, og den øverste, mindre delen slås mot den store delen for å markere at opptak starter eller slutter
SITATER
  • vi får regissørstolen og klapperen hun benyttet under filminnspillingen
     (Adresseavisen 15.12.2015/40)
  • en i filmteamet slo en klapper sammen
     (Karl Ove Knausgård Så mye lengsel på så liten flate 202 2017)