tweeter
substantiv
BØYNINGen; tweeteren, tweetere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tweeteren
ubestemt form flertall
tweetere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tvi:´tər]
ETYMOLOGI
fra engelsk tweeter, grunnbetydning 'en, noe som kvitrer', fordi høyttaleren gjengir de samme høye frekvenser som i fuglekvitter
BETYDNING OG BRUK
2
elektronikk
element i et flerveis høyttalersystem som gjengir den
øverste delen av toneområdet (2000–20 000 Hz, dvs. den
øvre del av det hørbare området)
| jf. woofer