Det Norske Akademis Ordbok

allfader

allfader 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form alfader, betegnelsen især alminnelig fra slutten av 1700-tallet, inspirert av den danske forfatteren Johannes Ewald (1743–81), som brukte den både om Odin og om den kristne gud; etter norrønt alfaðir, alfǫðr, grunnbetydning 'alles far'
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, om norrøn mytologi og diktning
 tilnavn til Odin, betegnet som alles far
SITATER
2 
litterært
 gud
; guddom
SITATER
  • herlig og skjønn er jorden, vårt hjem, underfull er den – og rik. Skapt av allfader, som ga oss den, til glede og fred – ei til svik
     (Nordlands Avis 21.04.1959/1)
  • kirkens gud er like åndløs som antikkens allfader
     (Dagsavisen 15.04.2014/5)
2.1 
overført
SITATER
  • noen mente at [Snorre] med dette ville opphøye seg til en «allfader» over sine landsmenn
     (Astrid Hjertenæs Andersen Svaner og nåtid 35 1973)
  • en lege er ingen allfader en bare kan plassere seg foran med ordene: «Se meg, hjelp meg!»
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)