allfader
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form alfader, betegnelsen især alminnelig fra slutten av 1700-tallet, inspirert
av den danske forfatteren Johannes Ewald (1743–81), som brukte
den både om Odin og om den kristne gud; etter norrønt alfaðir, alfǫðr, grunnbetydning 'alles far'
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, om norrøn mytologi og diktning
tilnavn til Odin, betegnet som alles far
SITATER
-
det er de gyldne stempler, hvormed Alfader fæster til kvad i lysets templer
-
Odin, den øverste gud, hadde foruten Alfader mange andre navn
2
litterært
; guddom
SITATER
-
herlig og skjønn er jorden, vårt hjem, underfull er den – og rik. Skapt av allfader, som ga oss den, til glede og fred – ei til svik(Nordlands Avis 21.04.1959/1)
-
kirkens gud er like åndløs som antikkens allfader(Dagsavisen 15.04.2014/5)
2.1
overført
SITATER
-
noen mente at [Snorre] med dette ville opphøye seg til en «allfader» over sine landsmenn
-
en lege er ingen allfader en bare kan plassere seg foran med ordene: «Se meg, hjelp meg!»(Kari Bøge Komponisten LBK 2008)