Det Norske Akademis Ordbok

omstendighetene

46 treff

  • gårdsalg

    substantiv salg av gård ...
  • bevisvurdering

    substantiv domstols bedømmelse av bevisene i en sak ...
  • gjenfremkalle

    verb fremkalle (gamle inntrykk, følelser e.l.) på ny ...
  • tøyelighet

    substantiv det å være tøyelig, det å være tøyelig, det å være tøyelig ...
  • havarikommisjon

    substantiv kommisjon som har til oppgave å undersøke omstendighetene rundt og årsakene til et havari jf. flyhavarikommisjon ...
  • opportunisme

    substantiv det å tilpasse seg omstendighetene for å dra nytte av det, i stedet for å følge bestemte (ideologiske) prinsipper ...
  • elastisk

    adjektiv som har evne til å gjenvinne sin form eller sitt forrige volum etter å ha vært strukket eller trykket sammen, spenstig, som lett kan tilpasses omstendighetene, so...
  • lønnsslave

    substantiv lønnsarbeider i små kår, med lav lønn e.l. ...
  • meltdown

    substantiv ukontrollert og alvorlig hendelse med vidtrekkende følger ...
  • granskingskommisjon

    substantiv kommisjon oppnevnt for å granske, undersøke omstendighetene (omkring en sak) jf. granskingsrapport ...
  • jenke

    verb rette seg, tilpasse ...
  • domsnemnd

    substantiv nemnd som feller rettslig dom, nemnd som etter granskning skal dømme (om noe) ...
  • omstendighet

    substantiv bestemmende faktor ved noe, tilfelle (en persons) økonomiske forhold, vanskelighet, jf. omstendighetsforkle, omstendighetskjole, omstendighetsklær, omstendighetsk&arin...
  • bevisførsel

    substantiv fremleggelse av bevis under rettsforhandlinger, jf. bevisførelse, bevisføring, ...
  • elastisitet

    substantiv det å være (så og så) elastisk, smidighet i å tilpasse seg omstendighetene ...
  • memoar

    substantiv livserindring ...
  • tøyelig

    adjektiv som kan tøyes, lar seg tøye (ved å trekkes, strekkes), som lar seg tolke eller tilpasse etter omstendighetene, som (lett) lar seg overtale ...
  • eventuell

    adjektiv som kan inntreffe, avhengig av omstendighetene, (siste) post på dagsorden ...
  • justere

    verb tilpasse, jf. kalibrere, tilpasse og prøve (veie- eller måleredskap) for å kunne garantere med stempel at det stemmer overens med (offisiell) norm og dermed er lov...
  • etter som

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon i samme forhold (rekkefølge) som, avhengig av, etter hva som blir foretrukket eller hva som gir seg av omstendighetene, etter hvert som ...
  • forløpe

    verb løpe bort, arte, utvikle seg (slik eller slik), handle eller snakke uoverveid, være festet, ligge slik at den ene ligger med sin ende ved siden av og litt innpå ...
  • fornøyd

    adjektiv som finner omstendighetene eller noe bestemt tilfredsstillende, ha fått (mer enn) nok ...
  • smidig

    adjektiv bøyelig, som har fast, men elastisk konsistens og derfor er lett å bearbeide jf. smibar, bøyelig, som har bløt, fast, elastisk overflate eller struktur som ...
  • betinge

    verb forhandle, akkordere så man kommer til en (økonomisk) overenskomst om, forbeholde seg, sikre seg (ved inngåelsen av en avtale), forutsette, ha som nødvend...
  • energi

    substantiv tydelig evne og vilje til (å legge mye kraft i) handling eller arbeid, kraft som handling, fenomen eller gjenstand oppfattes å ha i sin påvirkning på mennesker...
  • hyre

    substantiv arbeid, tjeneste om bord i fartøy (særlig som mannskap eller underordnet befal), lønn for sjøfolk ...
  • kasuistikk

    substantiv tenkemåte, argumentasjonsform hvor enkelttilfeller (kasus) bedømmes ut fra allmenne (moral)regler, kasuistisk, spissfindig, sofistisk resonnement eller betraktningsm&arin...
  • nøde

    verb ved makt tvinge (til), ved makt eller gjennom omstendighetene, forholdene tvinges (til) overtale (noen) til å ta imot invitasjon eller til å spise eller drikke noe man ser...
  • intrige

    substantiv (rekke av) listige påfunn, knep brukt for å komme noen til livs, for å fremme egen fordel, komplikasjon, forvikling som danner kjernen i handlingen i roman eller sk...
  • nødig

    adjektiv nødvendig, som omstendighetene tvinger en til helst ikke, ivrig, begjærlig (etter noe) ...
  • alt

    adverb helt, alt etter, alt etter som, alt iblant, alt imellom, alt imens, alt mens, alt med, alt mer, alt siden, alt som, alt som oftest, alt i ett, alt overveiendeuansett hvor mye, stad...
  • passere

    verb gå, ferdes over, på, bevege seg forbi, kjøre forbi et annet kjøretøy uten å ha skiftet kjørefelt, gå, dra forbi, ha sin tras&eacut...
  • takke

    verb uttrykke sin takk overfor, gi høflig uttrykk for takknemlighet overfor noe som bys noen, interesse, anerkjennelse e.l. som vises noen, plassere årsak, ansvar eller skyl...
  • din

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen ...
  • dyd

    substantiv verdifull egenskap, den viktigste, mest verdifulle egenskap (moralsk) verdifull handlemåte, disposisjon, vilje til å gjøre det moralsk (samfunnsmessig) gode, moral ...
  • hjelpe

    verb få (noen) ut av en krevende eller farlig situasjon, bidra til å lette utførelsen av (et arbeid e.l.) jf. støtte, bistå, redde, frelse, berge, (pr&oslas...
  • verst

    adjektiv mest utilfredsstillende, dårligst (med tanke på sykdom eller ugunstig utvikling av sykdom), moralsk dårligst, mest nedsettende, forkastende eller forringende mest ...
  • takk

    substantiv ytring eller handling som uttrykker takknemlighet eller påskjønnelse, belønning, ...
  • plass

    substantiv utvidet parti av en bys gatenett, frittliggende flatt område foran monumental bygning, åpent (innebygd) område som hører til en gård jf. torg, ubebygd a...
  • treffe

    verb (få til å) bevege seg i retning mot noe og berøre dette, få ram på, (under fart, bevegelse komme til å) støte, slå seg mot, tilst&osl...
  • best

    adjektiv i høyeste grad tilfredsstillende og formålstjenlig, mest gagnlig, gunstig, mest skikket (til noe), utført med størst dyktighet med minst vanskelighet, mes...
  • etter

    preposisjon, adverb i samsvar med i noen avstand fra noe(n) som er lenger fremme (i en rekke), senere, senere og som følge av noe (før omtalt), igjen, i en bestemt retning, etter at ...
  • verb motta (til eie, som gave), motta som gjenytelse (ved bytte, salg eller som en rettighet), bli tildelt (karakter, vurdering) for faglig prestasjon (uten egen handling) motta, oppn&arin...
  • skulle

    verb (modalt hjelpeverb) være forpliktet til, være pålagt, tilsvarer oftest burde, være (skjebne)bestemt til, være nødt til være i ferd med (særlig som f&o...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...
  • komme

    verb nærme seg under bevegelse (sett fra den talendes eller de(n) omtaltes standpunkt), sette seg i bevegelse for å nærme seg eller følge (den talende eller den om...

Viser treff 1 til 46 av 46 totalt