Det Norske Akademis Ordbok

jenke

jenke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLjenket, jenket, jenking
preteritum
jenket
perfektum partisipp
jenket
verbalsubstantiv
jenking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[je`ŋkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av jevn
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
jenke seg
 rette seg
; tilpasse seg
; føye seg
EKSEMPEL
  • lære å jenke seg etter hverandre
SITATER
  • men never mind, det gjænker sig nok
     (Jonas Dahl Broder Peder eller verdens løn 33 1910)
  • vanskeligheten for vår klippfisk-eksport vil jenke sig
     (Tidens Tegn 1934/273/11/2–5)
  • hadde det været før de begge blev vakt, så hadde det nok jenket sig i all stillhet
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 236 1929)
  • før hadde hun litt for god selvtillit, men i det siste har hun jenket seg
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
2 
transitivt
 tilpasse
EKSEMPEL
  • jenke sine krav etter omstendighetene