Det Norske Akademis Ordbok

betinge

betinge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbetingelse
verbalsubstantiv
betingelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beti´ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og tinge; etter middelnedertysk, tysk bedingen; se også betinget
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 forhandle, akkordere så man kommer til en (økonomisk) overenskomst om
; tinge
SITATER
refleksivt
 
betinge seg
 forbeholde seg, sikre seg (ved inngåelsen av en avtale)
SITATER
forutsette
; gi grunnlag for
; kreve
EKSEMPEL
  • liten tilgang av varer betinger høye priser
SITATER
  • hvert af æventyrene [skal] være en selvstændig liden novelle. Dette maa nødvendigvis betinge en anden fortællemaade for disse end for sagnene
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 88)
  • dommen slår fast at medvirkning til voldsepisoden betinger en streng straffereaksjon
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
ha som nødvendig forutsetning
; avhenge av
SITATER
UTTRYKK
være betinget av
avhenge av
  • mitt valg er betinget av omstendighetene
  • politisk frihet er betinget av økonomisk frihet
     (Håvard Nilsen og Dag Østerberg Statskvinnen LBK 1998)
4.1 
psykologi
UTTRYKK
betinget refleks
se refleks