betinge
verb
MODERAT BOKMÅLbetingelse 
verbalsubstantiv
betingelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beti´ŋ:ə]
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
forhandle, akkordere så man kommer til en (økonomisk)
overenskomst om
; tinge
SITATER
-
jeg betingede strax endeel veed der [dvs. i Lillesand], og plads at bygge paa [for å etablere et saltverk](Hans Nielsen Hauge Beskrivelse over Hans Nielsen Hauges Reiser, vigtigste Hendelser og Tildragelser 60 1816)| ved fremgangsmåten; jf. omgangsmåte
-
tømmeret betinges gjerne bort i Sankthanstiden
-
heldigvis så har jo assessor Brack betinget så lempelige vilkår for mig
2
refleksivt
betinge seg
forbeholde seg, sikre seg (ved inngåelsen av en avtale)
SITATER
-
de har betinget sig en femtedel af udbyttet til deling
-
kjøberen glemte at betinge sig vandretten
-
Göring har betinget seg 50 år før den siste [marxist] er hengt| fra artikkelen «Nazismen og Frelsesarmeen» (1934)
-
han hadde betinget seg å bli sjef for en avdeling(Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
3
forutsette
; gi grunnlag for
; kreve
EKSEMPEL
-
liten tilgang av varer betinger høye priser
SITATER
-
hvert af æventyrene [skal] være en selvstændig liden novelle. Dette maa nødvendigvis betinge en anden fortællemaade for disse end for sagnene
-
dommen slår fast at medvirkning til voldsepisoden betinger en streng straffereaksjon(Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
4
ha som nødvendig forutsetning
; avhenge av
SITATER
-
en lykkelig forlovelse betinges ej blot af elskov
-
et ideologisk betinget ran(Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
UTTRYKK
være betinget av
avhenge av
-
mitt valg er betinget av omstendighetene
-
politisk frihet er betinget av økonomisk frihet