Det Norske Akademis Ordbok

justere

justere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLjusterte, justert, justering
preteritum
justerte
perfektum partisipp
justert
verbalsubstantiv
justering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[juste:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin justare 'beriktige', avledet av justus 'riktig, korrekt'
BETYDNING OG BRUK
1 
tilpasse
; innstille (et apparat)
; regulere
 | jf. kalibrere
EKSEMPLER
  • justere giret på sykkelen
  • justere lysstyrken på skjermen
SITATER
  • brilleglassenes justering av synet
     (Jan Kjærstad Speil 319 1982)
  • en opprydning i begrepene kan være som en justering av kart og kompass
     (Vibeke Engelstad Menneskeriket 18 1973)
2 
tilpasse og prøve (veie- eller måleredskap) for å kunne garantere med stempel at det stemmer overens med (offisiell) norm og dermed er lovlig
EKSEMPEL
  • vekten ble justert hos Justervesenet
SITAT
  • overført
     
    [det er] Christiania Theater selv som har justeret sin alen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 257)
     | som har bestemt, fastslått sitt kunstneriske nivå, sin norm
2.1 
bygningsfag, snekkerfag
 maskinhøvle (bord, planke, bjelke) til riktig mål
UTTRYKK
justert skurlast
skurlast som er høvlet på (vanligvis) tre sider
 | til forskjell fra høvellast, rundlast
3 
forandre (i samsvar med vedtak, for å tilpasse seg omstendighetene)
EKSEMPEL
  • budsjettet ble justert i tråd med styrets forslag
SITATER
  • Norsk Studentunion har … bedt om at lånegrunnlaget for studerende ungdom blir justert opp
     (VG 02.03.1967/6)
  • [NN] frykter for norsk konkurransekraft, dersom selskapsskatten ikke justeres ned
     (E24 02.12.2014)
     | jf. oppjustere, nedjustere
4 
mht. skriftlig tekst
 ordne grafisk
 | jf. venstrejustere, høyrejustere, blokkjustere