Det Norske Akademis Ordbok

intrige

intrige 
substantiv
BØYNINGen; intrigen, intriger
UTTALE[intri:`gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk intrigue, dannet til intriguer; se intrigere
BETYDNING OG BRUK
1 
(rekke av) listige påfunn, knep brukt for å komme noen til livs, for å fremme egen fordel
; renkespill
SITATER
  • et par vel anvendte timers intriger og modintriger
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 290)
  • han havde været forberedt paa mange smaa intriger, forat naa maalet
     (Alexander L. Kielland Fortuna 24 1884)
  • ved alskens intriger … var det lykkedes ham at holde professoren ude af bestyrelsen
     (Alexander L. Kielland Fortuna 188 1884)
  • [jeg hadde] næsten glemt disse her gamle intrigene, du
     (Henrik Ibsen Vildanden 162 1884)
  • et omfangsrikt opus, som ved sin glimrende form, sin kolossale viden og sine dristige hypotheser banet ham en vei gjennom intriger og smaasyn
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 12)
  • Fredric hadde, via mange intriger og avledningsmanøvrer lurt dem
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 60–61 1985)
  • et gjennomsiktig småsamfunn med kaféliv, kjedsomhet, sladder og intriger
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 214 1985)
  • i 1978 ble paven … giftmyrdet som følge av intriger
     (Torgrim Eggen Gjeld 165 1992)
  • han forsto ikke at mennesker som kunne skrive så vakkert oppholdt seg ved intriger og bagateller
     (Bjørn Gunnar Olsen Meretes datter 23 1991)
  • det hendte vi ble gørrlei av alle lekene, opptrinnene og intrigene hennes
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet 25 1996)
  • det blir alltid kødd med [damer], intriger og revestreker
     (Sverre Knudsen Mannen som ble edru LBK 1999)
  • flere større utgivelsesprosjekter har forlist på grunn av akademiske intriger og maktkamper
     (Knut Olav Åmås Ludwig Wittgenstein LBK 2000)
  • en sterk hånd ovenfra … skulle rydde opp i partistridigheter, sjåvinisme og kirkelige intriger
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 45)
  • Augustenborg skal selv ha sagt til grev Adlersparre at han var mer redd for danskene enn svenskenes intriger
     (Sissel Lange-Nielsen Den norske løve 270 1996)
2 
litteraturvitenskap
 komplikasjon, forvikling som danner kjernen i handlingen i roman eller skuespill (og gjør den spennende)
SITATER
  • stykkets intrigue
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 234)
  • «Veiene omkring Pisa» [av Karen Blixen] er såpass innviklet at en av Danmarks mest kjente kritikere, Hans Brix, i sin tid misforsto hele intrigen
     (Jan Kjærstad Menneskets felt 128 1997)
  • sentralt i intrigen står også gamle Bergs strev med å huske omstendighetene med det gamle gårdsalget
     (Gudleiv Bø «Nationale subjekter» 76 2000)
  • Ibsens intrige skrur seg fint til i andre og tredje akt
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 114 2013)