Det Norske Akademis Ordbok

takk

Likt stavede oppslagsord
takk 
substantiv
BØYNINGen; takken, takker
UTTALE[tak:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk tack, tacke 'gren, kvist, tagg', av germansk *takk-, visstnok beslektet med og til dels falt sammen med det hjemlige tagg
BETYDNING OG BRUK
utvekst, tagg på horn
EKSEMPEL
  • et elghorn med tolv takker
SITAT
  • takkene nufser i bukserumpen, og han løftes iværet og tumler som en fillebylt ned på hin siden
     (Jens Hagerup Juvi 21 1928)
spiss pigg på fjellkam eller fjelltopp
SITAT
  • takker og tinder høit imot blået
     (Gabriel Scott Sommeren 51 1941)
2.1 
sjelden
 et(hvert) av de høye, smale fremspring (med skyteskår) øverst på borgmur
 | jf. krenelering
SITAT
  • en borg med tind og takke
     (Henrik Ibsen Digte 61 1875)
smalt fremspring på gjenstand
 | jf. tagg
SITATER
  • takkerne [på brudekronen] endte vekselvis i kors og kløverblader
     (Sigrid Undset Kransen 344 1920)
  • [den norske arvefyrstkronen] er åpen og består av åtte takker som er smykket med gule topaser, grønne oliviner, fiolette ametyster og små perler
     (nrk.no 15.05.2002)
3.1 
mest dialektalt
 (broderte, heklede) spisser (særlig brukt til kanting)
 | se tagg, musetakk