hyre
verb
MODERAT BOKMÅLhyret / hyrte, hyret / hyrt, hyring 
preteritum
hyret / hyrte
perfektum partisipp
hyret / hyrt
verbalsubstantiv
hyring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hy:`rə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk hūren; jf. engelsk hire; av uviss
opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt eller litterært
EKSEMPEL
-
hyre et rom
UTTRYKK
hyre ut
dialektalt eller litterært
leie ut
-
kanske jeg kunde hyre ut det andet soverum
2
muntlig
ta i sin tjeneste (mot betaling)
; ansette
EKSEMPEL
-
hyre en snekker til å skifte dører
SITATER
-
kan jeg ikke få lejet noget lokale, så hyrer jeg en tambur til at gå igennem byen med mig, og så læser jeg det op på alle gadehjørnerne
-
han hadde hyret kokke fra byen
-
Ali kunne hyre inn venner og få dem til å spille hyrder, nomader, solguder, hellige tre konger…, just name it
-
han kunne selvsagt ikke la seg hyre av en konkurrerende bedrift(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
-
Agathe hadde greid å hyre et arbeidslag på seks søskenbarn fra Vanylven(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
2.1
sjøfart
ansette (mot avtalt lønn) på et fartøy (særlig som mannskap
eller underbefal)
| jf. forhyre
EKSEMPEL
-
hyre mannskap
2.2
refleksivt
hyre seg
særlig sjøfart
ta hyre
; forhyre seg
; ta seg arbeid
SITAT
-
han hadde hyret sig med en bumandsbåt til håkjærringfiske