opportunisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; opportunismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
opportunismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpårtuni´smə]
BETYDNING OG BRUK
det å tilpasse seg omstendighetene for å dra nytte av
det, i stedet for å følge bestemte (ideologiske) prinsipper
EKSEMPEL
-
politisk opportunisme
SITAT
-
de som endrer overbevisning – for eksempel om sosialismens nødvendighet – gjør det som oftest ikke fordi de er modige, men av rein opportunisme(Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)