Det Norske Akademis Ordbok

landeveien

65 treff

  • negler

    substantiv person som negler ...
  • landeveistraver

    substantiv person som stadig ferdes på landeveien, jf. asfalttraver, person med middelmådig dyktighet og evnemessig utrustning ...
  • leirstøv

    substantiv leirete veistøv ...
  • riskjerr

    substantiv kjerr av busker og vier ...
  • snøggærend

    substantiv snarærend ...
  • surkel

    substantiv surkling ...
  • knisen

    substantiv knising ...
  • nervepåkjenning

    substantiv psykisk påkjenning ...
  • silkeforheng

    substantiv forheng av silke ...
  • halvfløy

    substantiv mindre, halvt utbygd fløy ...
  • langtskinnende

    adjektiv som skinner over lang avstand ...
  • aftenstid

    substantiv tidspunkt for aftens jf. aftentid ...
  • blikktøy

    substantiv gjenstander av blikk brukt i kjøkkenarbeidet og i husholdningen ...
  • stillegående

    adjektiv som lager lite støy ...
  • hjulredskap

    substantiv kjøretøy på hjul ...
  • kveldskald

    adjektiv kald (og rå) fordi det er kveld ...
  • heiegård

    substantiv bondegård som ligger (avsides til) på en hei jf. fjellgård ...
  • fiskesnøre

    substantiv snøre (med krok) til fisking (med stang, pilk) ...
  • bivei

    substantiv sidevei ...
  • skrekkinngytende

    adjektiv som fyller noen med skrekk ...
  • langtransport

    substantiv transport (med bil) over store avstander, bil som utfører langtransport, frakt av stoffer i atmosfæren over lange strekninger ...
  • forrider

    substantiv person som ved et høytidelig opptog rir foran, f.eks. foran en vogn eller i det fremste hestespannet ...
  • fullstappet

    adjektiv (stappet) full ...
  • siktede

    substantiv mistenkt person som det er forberedt eller innledet rettslig forfølgning mot jf. tiltalte ...
  • hettekappe

    substantiv kappe med hette jf. kutte ...
  • kaveringsmann

    substantiv kausjonist, forlover ...
  • landeveisrøver

    substantiv røver som overfaller folk på landeveien, freidig, pågående person ...
  • stakitt

    substantiv (gjerde av) loddrette lekter som er festet til (to) parallelle, vannrette bord (som er festet i stolper) ...
  • nybrott

    substantiv det å bryte (jord) for første gang, sted hvor man bryter jord for første gang, undersøkelser, arbeid som gir nye resultater ...
  • skinger

    adjektiv skrikende skarp, med fin, lys klang skrikende ...
  • vannpytt

    substantiv pytt med vann jf. sølepytt ...
  • vevskje

    substantiv lang, smal kamlignende ramme som man trer renningstrådene til en vev gjennom og som man slår til veftet med ...
  • lekegrind

    substantiv liten firkantet, sammenleggbar grind av trespiler som et lite barn kan leke i, sted hvor man kan leke seg ...
  • kårstue

    substantiv stue (på større gård) eller rom som kårfolkene bor i ...
  • kabriolet

    substantiv lett tohjulet hestekjøretøy med kalesje, bil med kalesje istedenfor fast tak ...
  • landevei

    substantiv (større) vei på landet (utenfor tettbygd strøk), brukt til alminnelig, offentlig ferdsel til forskjell fra motorvei ...
  • rødgrønn

    adjektiv grønn med rødlig skjær, som består eller utføres av partier på venstresiden (sosialdemokratiske, sosialistiske) og sentrumspartier til forskjel...
  • glasere

    verb overtrekke (f.eks. keramikk, kaker) med et tynt glassaktig, skinnende lag ...
  • hui

    substantiv sterk fart ...
  • vedfang

    substantiv vedhugst, trevirke (f.eks. småtrær, busker) som kan brukes til ved (eller andre formål) fang med ved ...
  • lommebok

    substantiv liten notisbok (som har plass i en lomme), mappe i lommeformat, med rom til kort og pengerøkonomisk situasjon ...
  • nifs

    adjektiv uhyggelig, skremmende ...
  • slubre

    verb sukle, slaske, slenge, slå (om kropp, ben), gå subbende slurpe ...
  • velstand

    substantiv tilstand, tilværelse preget av gode, romslige økonomiske forhold, god stemning ...
  • brolegge

    verb dekke (en vei, en gate, en plass) med tildannede stykker av naturlig eller kunstig stein eller tre jf. steinsette ...
  • snoke

    verb snike, sno seg ...
  • åte

    substantiv det å spise(s), plankton (småfisk, krepsdyr, bløtdyr, ormer) som samler seg i større mengder og blir spist av fisk, særlig sild, og store hvaler, skje...
  • gesell

    substantiv øverste, regnskapskyndige arbeidsformann hos en kjøpmann på Bryggen i Bergen, håndverkssvenn løsgjenger, fyr ...
  • skabelon

    substantiv sjablong, lære, tolk brukt til å kontrollere et arbeidsstykkes form og dimensjoner jf. mal, skikkelse, form, fasong som levende vesen eller gjenstand har eller fårva...
  • grassat

    adverb i rasende fart, voldsom ...
  • klatring

    substantiv det å klatre, klyve, strekning som tilbakelegges ved å klatre jf. klatre, fjellklatring, sportsklatring, det å arbeide seg oppover i et hierarki, særlig mot h&...
  • fatt

    substantiv, adverb tak, ta ___ fatt, ta bena fatt ...
  • tess

    adjektiv (som er, kan være) til nytte eller hjelp, nyttig (i arbeid)åndelig (eller moralsk) godt utrustet ...
  • langs

    adverb, preposisjon bortover (i lengderetningen av noe), parallelt (og i lengderetning) jf. langsetter, langsmed ...
  • skift

    substantiv det å skifte, bytte, klær til å skifte på seg jf. bleieskift, oljeskift, linjeskift, sideskift, det å skifte(s), omgang, skiftarbeid, arbeidstid ved sk...
  • strak

    adjektiv utstrakt, rett utstrakt, rett utstrakt, som utføres med kraftig utstrakte ben og kropp (og med stor, maksimal fart) som går i, strekker seg i rett linje, åpent samm...
  • pave

    substantiv overhode for den katolske kirke, person som tiltar seg en myndighet, opptrer med en viktighet som han ikke har rett til, jf. -kopp, bøtte, mage (i hummer og kreps) ...
  • tillegge

    verb legge til, legge til (som økning, utvidelse), tilføye (ord, ytring) tildele, (mene å) ha å takke for eller gi skylden for, gi uttrykk for at noen har en bes...
  • nett

    substantiv fletning eller sammenknytning av snorer, tråder e.l., bundet i masker og brukt til å fange noe med, (fangnett i) mål, fenomen, forestilling e.l. som minner om et net...
  • støve

    verb ryke, fyke av støv, virvle opp støv, dekke med støv, stenke, overdrysse (med ørsmå dråper) tørke støv (av) under rengjørin...
  • fare

    verb bevege seg over lengre strekninger, omreisende, fremkommelig, gå, dø, sette seg plutselig i hurtig bevegelse, gjøre en rask bevegelse (med), gå gå (sl...
  • kjøre

    verb drive frem, styre (trekkdyr eller kjøretøy med trekkdyr spent foran), drive frem og styre, manøvrere ((motorisert) kjøretøy eller redskap), drive, s...
  • ligge

    verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...
  • en

    determinativ (kvantor), pronomen hvilken som helst, enhver (av den art eller gruppe som substantivet betegner) jf. cirka, omtrent ...
  • legge

    verb få til å ligge på underlag, i beholder e.l., bringe (noen eller noe som har vært eller pleier å være opprett) i liggende stilling, med en langside ...

Viser treff 1 til 65 av 65 totalt