Det Norske Akademis Ordbok

brolegge

brolegge 
verb
MODERAT BOKMÅLbrolegging
verbalsubstantiv
brolegging
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av bro og legge, jf. brolegning
BETYDNING OG BRUK
dekke (en vei, en gate, en plass) med tildannede stykker av naturlig eller kunstig stein eller tre
 | jf. steinsette
SITATER
  • [der] hvor landeveien nordenfra gik over i brolagt gade
     (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 60 1887)
  • er lord Ramsays opdagelse sikker, saa skal jeg kunne brolægge Kristianias gater med guld, inden aaret er omme
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 21)
  • en gammel, uanselig kneipe i tung, hvit sten, bygget rundt en gårdsplass, en spansk patio brolagt med rund sten
     (Max Mauser En hai følger båten 195 1939)
  • man kan brolegge [gaten] med gull, men like grå og stusselig forsvinner den ned i byens kummer og kloakk
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • duer, som pikket smuler på det brolagte torget
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
  • overført
     
    jeg brolagde hele din fremtidsvej med vanskeligheder
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 181)
  • overført
     
    Karl Kraus … krediterte Wien for at her er gatene brolagt med kultur, mens de i andre byer er brolagt med asfalt
     (Elsbeth Wessel Wien 335 1999)
  • overført
     
    han er mannen som brolegger alle begjærets veier i henne med gullbarrer
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
UTTRYKK
veien til helvete er brolagt med gode forsetter
ordtak
 | sagt om noen som stadig har forsetter om å forbedre seg, men aldri har kraft til å gjennomføre dem