Det Norske Akademis Ordbok

snoke

snoke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsnoket, snoket, snoking
preteritum
snoket
perfektum partisipp
snoket
verbalsubstantiv
snoking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sno:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med snake; jf. snok; i denne betydningen påvirket av snok
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 snike
; snuse
SITATER
  • du skal ikke fare her og snoke
     (Jens Hagerup Juvi 134 1928)
  • [du] snoker omkring i gaardene efter litt hundemat
     (Knut Hamsun Men livet lever II 206 1933)
  • Sven og Jens snoker rundt og ser på alt det rare
     (Elisabeth Skarsbø Moen Jens Stoltenberg LBK 2002)
  • ingen datamaskin han kunne snoke i
     (Thomas Hansen En ambolt av en viss størrelse LBK 2003)
  • hun har ingen rett til å snoke i tingene mine
     (Lars Ramslie Fatso LBK 2003)
  • [mamma] liker ikke at jeg er på mobilen hennes … Hun sier jeg snoker
     (Ellen Sofie Lauritzen Må. Ha. Katt! 13–14 2021)
  • hun hadde brukt en del energi på å snoke seg fram til Jacquins treningsvaner
     (Eystein Hanssen Kokong 91 2021)
     | jf. seg
UTTRYKK
snoke til seg
lure til seg
  • Olsen hadde også lyst til å gjøre intervjuet selv, men Neset fikk snoket det til seg
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 106 1987)
2 
refleksivt
 
snoke seg
 nå sjelden
 sno seg
SITATER
  • [landeveien] snoger sig som en lang ensformig stribe frem gjennem dalen
     (Hans Aanrud Fortællinger III 74 1923)
  • overført
     
    likesom sakføreren paa Mestad … hadde glidd mellem paragrafer og ut og ind igjennem loven … akkurat slik snodde og snoget presten … sig, da han kom op i prestefeide i dagspressen
     (Nini Roll Anker Per Haukeberg 19 1910)