Det Norske Akademis Ordbok

kårstue

kårstue 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
stue (på større gård) eller rom som kårfolkene bor i
SITATER
  • de gamle sat i kaarstuen og saa paa det økende liv saa længe til de døde av det
     (Kristian Elster d.y. Landeveien 71 1912)
  • den gamle skapklokken var blit forvist til kaarstuen, hvor den stod og fyldte op i et hjørne
     (Peter Egge Inde i Fjordene 36 1920)
  • det her værelset fik bli kaarstua deres naar han Permand hadde giftet sig og fyldt resten av huset med unger
     (Ole Edvart Rølvaag Peder Seier 231 1928)
  • de [kan] høre høylydt snakk i kårstugua
     (Bjørn Rongen Klart for tog 136 1958)
  • den okerfargede kårstua med glassveranda mot sjøen brøt den velordnede rekken av hvitt og rødt
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)