Det Norske Akademis Ordbok

stakitt

stakitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; stakittet, stakitter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
stakittet
ubestemt form flertall
stakitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[staki´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk stackit, stackitte, stacket, stackette, fra romansk, jf. gammelfransk estacade, estachete, estaquete og italiensk staccetta, til stacca 'pel, påle', som trolig er beslektet med stake
BETYDNING OG BRUK
(gjerde av) loddrette lekter som er festet til (to) parallelle, vannrette bord (som er festet i stolper)
SITATER
  • Fru Berg have, der i baggrunden adskilles fra landeveien ved et stakit med en port
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 373)
     | i sceneanvisning
  • [han] gjerdet ind haven og satte fint stakit omkring
     (Gabriel Scott Emanuel 159 1922)
  • strandnellik, pertentlig nymalt, hvit stakitt og viltre tær i sandaler
     (Agderposten 27.01.1979/9)
  • lønnetreet som vokste rett ved det tjærebredde stakittet
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 161 1988)