stakitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; stakittet, stakitter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
stakittet
ubestemt form flertall
stakitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[staki´t:]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk stackit, stackitte, stacket, stackette, fra romansk, jf. gammelfransk estacade, estachete, estaquete og italiensk staccetta, til stacca 'pel, påle', som trolig er beslektet med stake
BETYDNING OG BRUK
(gjerde av) loddrette lekter som er festet til (to) parallelle,
vannrette bord (som er festet i stolper)
SITATER
-
Fru Berg have, der i baggrunden adskilles fra landeveien ved et stakit med en port| i sceneanvisning
-
[han] gjerdet ind haven og satte fint stakit omkring
-
lønnetreet som vokste rett ved det tjærebredde stakittet