Det Norske Akademis Ordbok

grassat

grassat 
adverb
UTTALE[grasa:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk grassatum (gān) '(gå) grassat', fra latin grassatum, perfektum partisipp nøytrum av grassari 'grassere, streife om'; jf. grassere
BETYDNING OG BRUK
1 
især til et bevegelsesverb
 i rasende fart
; vilt
EKSEMPEL
  • kjøre grassat
SITATER
  • karousseller, hvori der kunde … rides grassat paa giraffer, zebraer, løver
     (Jonas Lie Gaa paa! 254 1882)
  • kjøre grasat langs landeveien
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 154 1900)
  • «Om jeg nu hadde tat feil, hvorfor skulde hun da løpe grasat for mig?»
     (Rudolf Muus Paa jagt efter Blenda Svanholm 64 1919)
  • aktet hun at drukne sig, siden hun løp grasat efter vand den utslagne dag?
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 2 1923)
  • han vil banne stygt og kjøre grassat ut til peeren for å avskjære oss tilbaketoget
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 20)
  • sent samme kveld tok jeg Roadsteren, kjørte grassat ned til Skovveien og bosatte meg der
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
2 
muntlig, overført, forsterkende, også adjektivisk
 voldsom
; ekstrem
SITATER
  • bøker som ikke er spennende [er] en grassat selvmotsigelse
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • Oslo øst ble stadig mer fasjonabelt og arvestykket steg grassat i verdi
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
  • [jeg] skulle tapetsere veggene med noen grassat glorete vinyltapeter
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)