Det Norske Akademis Ordbok

tillegge

tillegge 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
legge til
; tilføye
; tilknytte
1.1 
legge til (som økning, utvidelse)
1.2 
tilføye (ord, ytring)
; legge til
2 
tildele
; gi
3 
(mene å) ha å takke for eller gi skylden for
; tilskrive (som opphavsmann)
3.1 
gi uttrykk for at noen har en bestemt egenskap, innstilling e.l. (som vedkommende ikke vedkjenner seg)
3.2 
regne for å ha
; tilmåle, gi (vekt, betydning e.l.)
4 
landbruk, sjelden
 sette på
5 
skogbruk
 legge (tømmer) på marken eller isen ferdig til måling og merking
6 
litterært, nå sjelden
 belegge
; dekke til
; overdekke
1 
legge til
; tilføye
; tilknytte
1.1 
legge til (som økning, utvidelse)
EKSEMPEL
  • kapitalen tillagt tre års renter utgjorde 760 000 kroner
SITAT
  • epletrærne ble hugget ned, og skolehagen ble tillagt den lokale golfbanen
     (Peter Butenschøn Husimellom 317 2018)
1.2 
tilføye (ord, ytring)
; legge til
SITATER
  • «Men hør, mor!» – tillagde han indstændig
     (Jonas Lie Rutland 104 1880)
  • etter et øyeblikk tilla hun: – Ok, kom inn og se
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
2 
tildele
; gi
SITATER
  • søg først Guds rige og hans retfærdighed, saa skal alle disse ting tillægges eder
     (Matt 6,33; 1930: så skal I få alt dette i tilgift; 2011: i tillegg)
  • Apollon, hvem nogle af vismændene tillægger navnet solkongen
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 253 1873)
3 
(mene å) ha å takke for eller gi skylden for
; tilskrive (som opphavsmann)
SITATER
  • du tillægger dig selv æren for alt, som her er gjort
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 358)
  • en mængde toner og slåtter tillægges ham
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 181)
  • enkelte tillægger mig forfatterskabet af Morgenbladets onsdagsartikel
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 317)
  • Aksel Sandemose begikk neppe noen av de store forbrytelsene han tilla sine romanpersoner
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
3.1 
gi uttrykk for at noen har en bestemt egenskap, innstilling e.l. (som vedkommende ikke vedkjenner seg)
EKSEMPEL
  • du tillegger meg egenskaper jeg ikke har
SITATER
  • saa ganske velvilligt kan det nu heller ikke være at … tillægge en meninger, som en ikke har
     (Knut Hamsuns brev I 135)
  • folk som ikke kjenner til det rotfesta vennskapet mellom meg og Karl, vil vel ikke kunne tillegge meg motiv overhodet
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
3.2 
regne for å ha
; tilmåle, gi (vekt, betydning e.l.)
SITATER
  • man tillægger dig en høj indflydelse hos os
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 241)
  • [man må] tillægge deres meninger en viss vægt
     (Henrik Ibsen Gengangere 35 1881)
  • et arbeide som jeg tilla stor betydning
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 375 1897)
  • mine argumenter ble ikke tillagt tilstrekkelig vekt
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
4 
landbruk, sjelden
 sette på
5 
skogbruk
 legge (tømmer) på marken eller isen ferdig til måling og merking
6 
litterært, nå sjelden
 belegge
; dekke til
; overdekke
SITATER
  • den fra landeveien ved skydsskiftet Rød til Riisøer nedgaaende fjord, Rødsfjorden, [hadde] tillagt sig med tyk iis
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 366)
  • jorden blev opbrudt med hakke og spade og tillagt med gjødning
     (Jonas Lie Dyre Rein 82 1896)