Det Norske Akademis Ordbok

slubre

slubre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLslubret, slubret, slubring
preteritum
slubret
perfektum partisipp
slubret
verbalsubstantiv
slubring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slu`brə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk slubre, middelnedertysk slubberen; beslektet med slubbe
BETYDNING OG BRUK
1 
sukle
; sjuske
SITATER
  • vandet drev av ham, og det slubret i skoene naar han rørte sig
     (Kristian Elster d.y. Landeveien 119 1912)
  • jf.
     
    den slubrende lyden av ringene mot den våte asfalten
     (Johan Borgen Når alt kommer til alt 205 1934)
1.1 
sjelden
 slaske, slenge, slå (om kropp, ben)
SITAT
1.2 
gå subbende
; traske, sjaske med tunge, våte ben, på våt, sølete vei e.l.
SITATER
  • folkene slubrede i sjøstøvler henover det vaade dæk
     (Jonas Lie Rutland 180 1880)
  • fiskeren … slubrer i vei i de tunge sjøstøvlene
     (Johan Bojer Kongens karer 371 1938)
2 
slurpe
SITATER