Det Norske Akademis Ordbok

landeveisrøver

landeveisrøver 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 røver som overfaller folk på landeveien
; stratenrøver
SITATER
  • et par cyklende svenske landeveisrøvere, som fratog manden en uhrkjæde af guld
     (Asker og Bærums Budstikke 13.09.1899/3/5)
  • tyrannene koker i blod sammen med landeveisrøvere [i Dantes Inferno]
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 49)
  • [NN, FrP] kalte [samferdselsminister MM] (Sp) for den moderne landeveisrøver i en debatt om bompenger
     (vg.no 29.11.2013)
2 
overført
 freidig, pågående person
SITAT
  • en musikalsk landeveisrøver, som er kresen nok til å ta med seg godbitene og dumpe middelmådigheten i veikanten, heter det blant annet om gitaristen [NN]
     (Aftenposten 18.01.2001)