Det Norske Akademis Ordbok

glasere

glasere 
verb
BØYNINGglaserte, glasert, glasering
UTTALE[glase:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk glasieren, avledet av Glas; jf. glass; , trolig etter fransk glacer 'glasere, gi glans'; jf. glasur
BETYDNING OG BRUK
overtrekke (f.eks. keramikk, kaker) med et tynt glassaktig, skinnende lag
SITATER
  • landeveien … var glaceret af det frosne høstregn
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 513)
     | dekket av is
  • glacerede sneflader
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 6 1903)
  • [huset hadde] italiensk tag og sorte glacerede pandestener
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 229 1916)
  • rød takstein, både vanlig og glasert
     (Odd W. Surén Fanger og opprørere 117 1985)
  • stablene med tørkete og glasserte kopper
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 56 1988)
  • røde, glaserte roser
     (Øystein Wingaard Wolf Kongen er i himmelen 32 1988)
  • jf.
     
    dårlig tørket ved er vanskelig å tenne, gir vesentlig mindre varme, og glaserer pipa
     (Lars Mytting Hel ved 77 2011)
     | dekker med et glansaktig sotlag
  • stekt torsk med blomkålpuré og glaserte grønnsaker
     (Finnmark Dagblad 14.10.2013/2)