forrider
substantiv
BØYNINGen; forrideren, forridere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forrideren
ubestemt form flertall
forridere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person som ved et høytidelig opptog rir foran, f.eks.
foran en vogn eller i det fremste hestespannet
SITATER
-
«forriderens» fakkel kastede glimt af gnister henover sneen
-
jf.hele kommunebestyrelsen skulde møde prinsen ved Midtskogen, og være hans forriddere lige frem til præstegaarden
-
forrideren … kunde [ikke] skjelne landeveien fra afgrunden