vedfang - Det Norske Akademis ordbok

vedfang

substantiv

MODERAT BOKMÅLet

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

VARIANTvedfange

ETYMOLOGI

sammensatt av ved og fang

BETYDNING OG BRUK

dialektalt

vedhugst

; vedsanking

SITAT

[han] laa paa vedfang nordved Sætningssjø-enden

(Jacob B. Bull Jutulskaret 123 1909)

1.1

trevirke (f.eks. småtrær, busker) som kan brukes til ved (eller andre formål)

| jf. gjerdefang

SITATER

han havde hugget op alt som var der, baade af vedfang og tømmer

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 107 1879)
han skulde op i skogen og ta vedfang

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 45)
en dag han hugg vedfang til gjærdet, kom Alva opover

(Per Mork Høstbrand 93 1918)

fang med ved

SITATER

han [skulle] have et stort vedfange med sig

(P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Norske Folkeeventyr I (1843) 147)
i det samme kom Nils fra vedskjulet med et vedfang

(Kristian Elster d.y. Landeveien 153 1912)
vi [hørte] at noen gikk i en dør, og i neste øieblikk skjevet Tyra gjennem sideværelset med et vedfang

(Sigrid Boo Alle tenker på sig 91 1934)
[Embret] skulde inn med et vedfange

(Sigurd Hoel Veien til verdens ende 277 1933)