klatring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klatringen, klatringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klatringen
ubestemt form flertall
klatringer
UTTALE[kla`triŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å klatre, klyve
EKSEMPEL
-
klatring i fjellet
SITATER
-
klatring på stiger var egentlig bannlyst når Sverre følte seg som i dag
-
furuskogen klatret opp lia, slapp taket og overlot klatringa til bjørka som ikke ga opp før hun kom til grønnsværet(Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
-
så begynner klatringen opp mot Bjøberg Fjellstove(Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
1.1
strekning som tilbakelegges ved å klatre
EKSEMPEL
-
vi har tre klatringer igjen før vi når toppen
SITAT
-
det ville bli en lang og vanskelig klatring. Nordveggen stupte nesten åttehundre meter ned til et platå, før den fortsatte ytterligere ettusenfemhundre meter ned i dalbunnen
2
overført
det å arbeide seg oppover i et hierarki, særlig mot høyere
samfunnslag
| jf. klatre
EKSEMPEL
-
sosial klatring
SITATER
-
det hundreår gamle dannelsesideal som har behersket oss, gjorde det til et ønskemål å gi alle samme startmuligheter – for sosial klatring(Verdens Gang 12.02.1949/14)
-
i de første par årene sine i Marinejegerkommandoen [hadde Sylow] hatt planer om klatring i karriereleideren(Jon Michelet Aftensang i Alma Ata LBK 2003)
-
grensen mellom sosial mobilitet, som blir ansett som positivt og politisk ønskelig, [og] sosial klatring, som bare blir betraktet som negativt og strebete, er syltynn(Dagsavisen 23.08.2009/14)
-
Linderud-dynastiet fortsatte sin klatring på den sosiale rangstigen(Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
-
den amerikanske drømmen om individuell klatring i et samfunn med åpne muligheter(Ole O. Moen USA LBK 2005)
3
idrett
motbakkekjøring (i sykkelritt)
| jf. klatre
SITAT
-
vi passerte Gjøvik og startet klatringen oppover landeveien mot Valdres(Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)