surkel
substantiv
BØYNINGet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su´rk(ə)l]
ETYMOLOGI
trolig til surkle
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
surkling
; surklende lyd
SITATER
-
hans hulken blev til suk og surkel
-
surkl av en sur pipe