Det Norske Akademis Ordbok

hui

Likt stavede oppslagsord
hui 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; huien
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
huien
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hui]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens fra middelnedertysk huie, tysk hui; substantivering av hui (interjeksjon)
BETYDNING OG BRUK
sterk fart
; stor skynding
SITATER
  • foreldet
     
    cheruben bort maa fly, bort med hui i storm og sky
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 77)
  • dette er en høist dum begrundelse, men den skrives i hui og i mørke
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 146)
UTTRYKK
i hui og hast
i største skynding
; over hals og hode
; hodekulls
  • sjelden i formen hu, trolig av hensyn til enderim
     
    i hast og hu
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 167)
  • manden spurgte, hvad han kom efter i slig hui og hast
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 56 1892)
  • vi efter i hui og hast
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 79 1903)
  • sjelden
     
    nabodoktoren … blev hentet i hu og hast
     (Kristian Elster d.y. Landeveien 14 1912)
  • i huj og hast ble [selvmorderne] kjørt til sykehuset, pumpet og kom til liv igjen
     (Solvejg Eriksen Hele Norges Lalla 78 1945)