tess - Det Norske Akademis ordbok

tess

adjektiv

MODERAT BOKMÅLubøyelig

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[tes:]

ETYMOLOGI

av norrønt þess, genitiv av þat, i uttrykket til þess 'til det'

BETYDNING OG BRUK

mest muntlig, bare predikativt og særlig etter ikke noe og lite

(som er, kan være) til nytte eller hjelp

; av verdi

; brukbar

SITATER

[stykket] er [ikke] noget tes

(Bjørnstjerne Bjørnson Kamp-liv II 199)
[bildene] er ikkeno tes

(Sigrid Undset Jenny 166 1911)
skal det være noget tess, maa der mindst saa meget [penger] til

(Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 96)

| skal det monne noe
smaakart, som sat løs og ingenting var tess

(Hans E. Kinck Ungt folk 180 1924)
det lammet Dere har kjøbt, det kan jeg nu ikke si var videre tes

(Vilhelm Krag Baldevin 79 1925)
er ikke [visene] gode, saa er revyen litet tess

(Morgenbladet 1930/199/5/5)
i senga er du ikke mye tess

(Morten Jørgensen Sennepslegionen 297 1987)
maset om at livet ikke ville bli noe tess uten utdanning

(Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)

mest muntlig, bare predikativt og særlig etter ikke noe og lite, om levende vesen

nyttig (i arbeid)

; arbeidsfør

; helsesterk

SITATER

staselig’ fruer, som inte er tes

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 12)
[hunden var] ikke stort tes langt udover sæsonen

(Otto Sverdrup Nyt Land II 283 1903)

| orket ikke stort
hun var vel ikke andet tess

(Hans E. Kinck Emigranter 146 1904)
hun er saa gammel og litet tess

(Kristian Elster d.y. Landeveien 160 1912)

2.1

åndelig (eller moralsk) godt utrustet

; dyktig

; flink

SITATER

hun kunde jo se at de aller fleste mennesker ikke var stort tes

(Johannes Thrap-Meyer Anakreons død 280 1928)
han var vel klokere og mere tess enn de andre

(Sigurd Hoel Veien til verdens ende 91 1933)
[de skjønte] at Arnold ikke er noe tess som forfatter, men bare skriver usedelige bestsellere

(Jens Bjørneboe Vinter i Bellapalma 56 1958)
[han var] ikke no’ særlig tess i hue

(Jens Bjørneboe Den onde hyrde 221 1960)